Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:519 (2020-2021)
Innlevert: 20.11.2020
Sendt: 20.11.2020
Besvart: 30.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Mener statsråden at det er full åpenhet i helsevesenet og trygghet for ansatte som sier ifra når de mener noe kanskje ikke er faglig godt nok?

Begrunnelse

En fagsjef ved Helgelandssykehuset er bedt om å si opp sin stilling av administrerende direktør. Begrunnelsen var at fagsjefen hadde sendt en e-post til Helsetilsynet som administrerende direktør tydeligvis ikke likte. Fagsjefen har fått bekreftelse fra Helsetilsynet om at informasjonen de har fått gjennom e-posten er vesentlig for undersøkelsene de allerede har satt i gang ved sykehuset i Sandnessjøen. Fagsjefen mener det er synd at man ikke har klart å se at fokuset har vært på pasientene, og at en intern kontroll som er lovmessig pålagt, blir en ekstern mediesak.

Spørsmålsstiller er klar over at en sak kan ha flere sider enn det som kommer frem i media, men er likevel bekymret for hvilke signaler dette sender til andre ansatte i helsevesenet som mener de burde si fra om forhold som ikke er i tråd med de standarder og kvaliteter som vi ønsker oss.

Spørsmålsstiller ønsker derfor svar på om denne saken, hvor en fagsjef har blitt bedt om å gå fra sin stilling på bakgrunn av at hun har sendt en bekymring til Helsetilsynet, er i tråd med regjeringens arbeid for et tryggere og åpnere helsevesen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil innledningsvis understreke at siden den aktuelle saken som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet er en pågående personalsak, vil det ikke være aktuelt for meg å kommentere denne. Samtidig vil jeg peke på, som representanten Kjønaas Kjos også skriver i begrunnelsen for sitt spørsmål, at en sak ofte har flere sider enn det som kommer frem i media.
På generelt grunnlag vil jeg kommentere at åpenhet, læring og forbedringsarbeid står helt sentralt i norsk helsetjeneste. Dette for å sikre befolkningen gode, trygge og forsvarlige helsetjenester. Arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold, og etter helselovgivningen har helsepersonell også en plikt til varsle. Etter helsepersonelloven § 17 skal helsepersonell "av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger."
Av forarbeidene til bestemmelsen (Ot. prp. nr. 13 (1998-99) Om lov om helsepersonell mv (helsepersonelloven)) fremgår at det er tilstrekkelig at forholdet representerer en fare. Det er med andre ord ikke krav om at skade må å ha inntrådt for at opplysningsplikten skal inntre. Om det foreligger slik plikt til å gi opplysninger må vurderes konkret, og av forarbeidene fremgår at begrepet "fare for pasienters sikkerhet" skal tolkes strengt. Dette innebærer at "forholdet må være av en slik art at det er påregnelig/sannsynlig at pasienters helsetilstand kan forverres eller at pasienter påføres skade, smitte o l." Med begrepet "forhold" menes etter forarbeidene "tiltak, rutiner, teknisk utstyr, svikt og mangler i organiseringen av tjenesten, herunder manglende helsepersonell." Det fremgår videre at det også kan være "enkeltpersoner som på bakgrunn av manglende personlige eller faglige kvalifikasjoner representerer en alvorlig fare for pasientens sikkerhet, for eksempel på bakgrunn av psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk, manglende oppdatering av faglige kvalifikasjoner eller vilje til å innrette seg etter egne kvalifikasjoner.“
Helsepersonell kan alternativt ta opp risikoforhold internt via tjenestevei. Det er imidlertid ikke et krav at helsepersonellet har gått tjenestevei for at saken skal kunne følges opp av tilsynsmyndighetene.
Retten til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten følger for øvrig også av arbeidsmiljøloven § 2 A-1. Av loven § 2 A-2 fremgår at arbeidstaker kan varsle til arbeidsgiver eller offentlig tilsynsmyndighet. For annet personell enn helsepersonell vil det være denne bestemmelsen som regulerer retten til å varsle. Arbeidsmiljøloven § 2 A-4 gir varsleren beskyttelse mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver.
For ordens skyld vises det også til varslingsplikten etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a. Virksomheter som er omfattet av spesialisthelsetjenesteloven,

"skal straks varsle Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven § 6 og lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7. Varslingsplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko."

Virksomheten har plikt til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Plikten er utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, som blant annet legger til grunn at det er et ledelsesansvar å sikre at virksomheten har oversikt over områder med risiko for svikt, planlegge hvordan risiko kan minimaliseres og gjennomgå avvik og uønskede hendelser slik at liknende forhold kan forebygges.
Som nevnt innledningsvis kan jeg ikke kommentere en pågående personalsak ved et helseforetak. På generelt grunnlag vil jeg imidlertid vise til at en varsling etter arbeidsmiljøloven må være forsvarlig, og at det generelt vil stilles strengere krav til fremgangsmåte og arbeidstakers lojalitetsplikt når arbeidstaker er en leder.
Helse Nord RHF opplyser i en kort kommentar i anledning spørsmålet at pasientsikkerhet holdes høyt i Helgelandssykehuset. Åpenhet, tilsyn og et internt kvalitetsprosjekt for å gjennomgå pasientforløpene for pasienter som ble operert for tykktarmskreft i Helgelandssykehuset i årene 2016-2019, er viktige elementer i et pasientsikkerhets-perspektiv. Helgelandssykehuset legger ikke begrensninger på ansattes rett til å gi Helsetilsynet opplysninger etter helsetilsynsloven § 7, noe ingen ansatte må være i tvil om.