Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:539 (2020-2021)
Innlevert: 22.11.2020
Sendt: 23.11.2020
Besvart: 30.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden sørge for at finansiering av flere viktige COVID-19 studier ikke stopper opp og ta grep som styrker finansiering av viktig forskning på pandemien?

Begrunnelse

Flere igangsatte studier er ikke sikret tilstrekkelig finansiering til å være bærekraftige. Undertegnede er gjort kjent med at dette gjelder blant annet disse konkrete studiene på Covid 19 i regi av OUS:

1. Jan Cato Holter, lege og forsker
Studie: Norwegian SARS-CoV-2 study (Virological, clinical and immunological characterization of inpatients during the COVID-19 (C19) outbreak: A prospective cohort study
Studie på 10 norske sykehus som sikrer forskningsprøver fra covid-19 pasienter i samarbeid med en lang rekke andre studier. Svært lite finansiering selv etter nærmere et år gjør at det ikke er kapasitet til å samle inn vitale prøver nå.

2. Arne Søraas, lege og forsker
Studie: Koronastudien.no («Risiko for å bli smittet av koronavirus i Norge»)
Studie som har samlet over en halv million spørreskjemaer fra 150 000 nordmenn gjennom pandemien. Dette unike materialet kan gi viktige svar på hvordan viruset sprer seg i Norge, hvem som får sykdommen og hvordan det går med dem som har vært syke. På grunn av ressursmangel bearbeides dette materialet alt for langsomt og resultater som kunne blitt brukt i bekjempelsen av pandemien er ikke tilgjengelige selv etter mange måneder.

3. Lise Sofie Haug Nissen-Meyer, lege og forsker
Studie: Norplasma Pleie, en randomisert kontrollert behandlingsstudie av covid-19 i beboere på sykehjem/helseinstitusjoner utenfor sykehus.
Studie som skal undersøke om plasma fra personer som har hatt covid-19 kan bidra til å gjøre overlevelsen av covid-19 i sykehjem bedre. 1 000 poser plasma er allerede klare for studien og den har alle nødvendige godkjenninger for å begynne, men ingen midler. Samtidig ser vi at covid-19 igjen kommer inn på sykehjem i Norge.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med representanten i at det er et behov for kunnskap om det pågående virusutbruddet, og jeg er kjent med at det pågår mye forskning både nasjonalt og internasjonalt. Det er laget en nasjonal oversikt over planlagte og påbegynte studier i spesialisthelsetjenesten på covid-19, i regi av den nasjonale infrastrukturen for kliniske studier NorCRIN. Oversikten viser totalt 110 studier (per 20.11.20). De tre omtalte studiene er inkludert i oversikten, og har alle mottatt finansiering.
Helse- og omsorgsdepartementet øremerker midler til forskning hvert år gjennom Norges forskningsråd og gjennom de fire regionale helseforetakene, dette gjorde vi sist i 2020 og vi har også foreslått dette i vårt budsjettforslag for 2021. Disse midlene konkurranseutsettes slik at det er de forskningsprosjektene med høyest kvalitet og vurdert nytte som finansieres. Dette er viktig for at forskningsprosjektet kan gjennomføres og implementeres i tjenesten.
For å møte det store kunnskapsbehovet på grunn av covid-19 har Forskningsrådet hatt to helserelaterte utlysninger om covid-19 i 2020. Den første utlysningen var på vel 130 mill. kroner og kom i stand gjennom en avtale med de regionale helseforetakene, Trond Mohn Stiftelse og Kreftforeningen. Det er 30 prosjekter som fikk finansiering gjennom denne utlysningen. Jeg forstår at de prosjektene representanten viser til er blant disse. Forskningsmidlene skal blant annet bidra til at norske miljøer vil kunne delta i det internasjonale samarbeidet som er knyttet til å evaluere nye behandlinger. På den måten vil vi få dybdeinnsikt i hvordan vi som samfunn responderer på epidemien. Den andre utlysningen gjaldt privat-offentlig samarbeid og var på vel 55 mill. kroner.
I tillegg har Norge også en aktiv rolle i den store WHO initierte Solidarity-studien. Norske miljøer deltar i studien, og avtroppende direktør John-Arne Røttingen ved Norges forskningsrådet har en viktig rolle knyttet til å koordinere de aktuelle studiene.
Gjennom øremerkingen av midler til forskning gjennom Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene legger regjeringen til rette for helseforskning, herunder også forskning i tilknytning til Covid-19. Som statsråd verken kan jeg prioritere eller direktefinansiere spesifikke forskningsprosjekt.