Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:528 (2020-2021)
Innlevert: 22.11.2020
Sendt: 23.11.2020
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 30.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Er fylkesmann Knut Storberget sine drøftinger med sine svenske kolleger, der de ser på muligheter for å mildne utslagene av grensestengningen, del av en nasjonal strategi som inkluderer andre norske grensefylker og hvilke konkrete forslag drøftes for å mildne de utslagene grensestengningen gir for personer med familie og nær slekt på tvers av grensen, eksempelvis i forbindelse med julehøytiden?

Begrunnelse

I et intervju med NRK 18. november i år, i forkant av et møte i grensekomiteen med sine kolleger i Dalarna og Värmland, understreket fylkesmannen i Innlandet, Knut Storberget, at bekymringen hans ikke er knyttet til at folk ikke får kjøpe billig bacon, cola og snus. Storberget uttalte at:

«Det som virkelig plager mye av folkene i de grensenære områdene er jo at kontakten blir brutt. Og jeg tror nå det bygger seg opp en bekymring særlig til julehøytid osv., slik at vi ønsker jo i diskusjonene i dag – både sammen med Landshövdingen i Dalarna og Värmland å ta opp diskusjonen om man kan se på muligheter for å mildne de utslagene dette faktisk gir.»

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg deler Fylkesmann Storbergets bekymring om at smitteverntiltakene som er iverksatt for å håndtere covid-19-pandemien, kan utfordre de mellommenneskelige kontaktene og samarbeidet i grenseområdene mot både Sverige og Finland. Temaet drøftes derfor også jevnlig i dialogen jeg og andre statsråder har med våre nordiske kolleger.
Vi har ikke en nasjonal strategi der vi vurderer konkrete forslag for å mildne tiltakenes konsekvenser for personer med familie i grenseområdene i forbindelse med julehøytiden. Innreisekarantene og andre innreiserestriksjoner er svært viktige tiltak i vår håndtering av covid-19-pandemien. Samtidig har vi gjennom hele pandemiperioden sett behov for til en viss grad å kunne lette samarbeidet over grensene mot Sverige og Finland. Blant annet på denne bakgrunn gir covid-19-forskriften noen unntak fra innreiserestriksjonene som er innført.
I tillegg er gitt noen unntak fra innreisekarantene for reiser med visse formål til områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt. Dette blant annet for å kunne lette samarbeidet over grensene mot Sverige og Finland. Unntak gjelder for eksempel at en på nærmere angitt vilkår kan gjennomføre strengt nødvendig vedlikehold og tilsyn for å avverge store materielle skader på fast eiendom, båt, campingvogn og lignende, og unntak for visse arbeids- og oppdragstakere og elever på videregående skole og studenter som dagpendler mellom Norge og Sverige eller Norge og Finland. Det er også unntak for avtalt eller fastsatt samvær mellom foreldre og barn eller delt bosted for barn etter barnelova og barnevernloven.
Fra 15. juni ble det åpnet for reiser i Norden med krav om innreisekarantene for regioner med høy smittespredning. Hver annen uke vurderes det om regioner kan fritas fra karantenekravet, og ukentlig vurderes det om regioner har fått en forverret smittesituasjon som dermed vil medføre krav om innreisekarantene. Det har fra ulike hold vært påpekt at det kan være ulikheter i smittesituasjonen innad i en region, og det er blitt stilt spørsmål om vurderingene kunne vært gjort på kommunenivå i stedet for på regionnivå. Min vurdering er at det vil bli svært krevende å gjennomføre en ukentlig vurdering av alle kommuner i våre nordiske naboland.
En slik tilnærming for de nordiske landene vil også bli svært krevende å kommunisere ut, etterleve og kontrollere ved grensen. Det kan også være utfordrende å holde orden på hvilke kommuner den reisende har vært innom dersom vedkommende kjører langs en av hovedveiene. I tillegg vil et enkelt lokalt utbrudd i en liten kommune kunne ha stor innvirkning på tallene for kommunen, og det anses derfor som nødvendig at vurderingen baseres på befolkningsgrupper av en viss størrelse for å sikre robusthet i tallgrunnlaget. På denne bakgrunn har regjeringen holdt fast ved at Folkehelseinstituttet skal legge regionale tall til grunn for de nordiske land når de legger fram sine ukentlige vurderinger.
Jeg har forståelse for ønsket om å kunne opprettholde god kontakt over grensen mot våre naboland. Målet for regjeringen er å slå ned og holde pandemien nede. Vi ønsker alle å lykkes med å få dette til og ser frem til at pandemien på sikt er under kontroll slik at kontakten over grensen kan gjenopptas og ikke være avhengig av smittetallene for covid-19.