Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:550 (2020-2021)
Innlevert: 23.11.2020
Sendt: 24.11.2020
Besvart: 01.12.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hvordan vurderer statsråden situasjonen, slik det fremkommer i VGs reportasje om unges bruk av sterkere og farligere rusmidler under pandemien, og hvilke grep vil statsråden ta for å motvirke utenforskap og ensomhet barn og unge opplever under pandemien og på grunn av smitteverntiltakene?

Begrunnelse

VGs reportasje (23.11. 20) om bruken av farlige rusmidler blant ungdom bekymrer meg dypt. Skoleflinke og oppegående ungdommer ned i 13-14 års alderen har begynt å teste ut farlige rusmidler som kokain, amfetamin, MDMA, og LSD. Koronasituasjonen og smitteverntiltakene som er iverksatt har resultert i at antall bekymringsmeldinger har sunket kraftig. En annen alvorlig konsekvens av koronasituasjonen er at mange barn og unge kjenner på ensomhet, kjedsomhet, og utenforskap. Under slike omstendigheter kan veien til farlige og helseskadelige «fristelser» bli kortere.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Jeg vil takke for et viktig spørsmål. Det er helt klart at denne pandemien har rammet landet vårt hardt og det er mange som opplever den tiden vi er inne i som svært vanskelig. Det er viktig å ikke glemme ungdommene. Mange ungdommer opplever nok at de mister viktige deler av ungdomstiden sin, som ikke kan tas igjen. Selv om noen ungdommer melder at de opplever mindre stress under pandemien, er det mange som savner å møte venner og å være sosiale, slik som før pandemien. Skolearbeidet og mer digital undervisning er mer krevende for de fleste. Mye tyder på at flere sliter med ensomhet og også psykiske plager. Pågangen til hjelpetelefonene har vært stabilt høy under pandemien.
Som barne- og familieminister har jeg helt siden mars vært opptatt av at barn og unge skal ta minst mulig av kostnaden for en pandemi som krever mye av oss. Det at pandemien gir dette utfallet for unge i Molde og andre byer, er bekymringsfullt.
For å få kunnskap om konsekvenser av smitteverntiltakene og pandemien for barn og unge, nedsatte jeg i april i år en koordineringsgruppe på direktoratsnivå som ser på tjenestene til barn og unge. Gruppen har fram til nå levert ni rapporter. Den viktigste anbefalingen fra gruppen etter nedstengningen av landet i mars, er at tjenestene til barn og unge så langt som mulig og forsvarlig ut fra smittehensyn, må holdes åpne. De fleste skolene har god oversikt over sårbare elever og de har rutiner for å følge opp disse elevene. Når skolen stenger eller reduserer tiden elevene er fysisk til stede på skolen, klarer vi ikke på samme måte som tidligere å fange opp sårbare barn og unge. VG synliggjør akkurat dette i sin reportasje.
På bakgrunn av kunnskap fra rapportene har regjeringen flere ganger understreket viktigheten av at både statlige og kommunale tjenester strekker seg langt for å opprettholde tilbudene til barn og unge, selv om smittespredningen igjen har økt. Dette er viktig for at barn og ikke minst ungdom som trenger hjelp fra barnevernet, blir oppdaget. Forrige uke hadde statsministeren, helseministeren og jeg et digitalt møte om barn og unges psykiske helse for å få mer kunnskap om hvordan situasjonen vi har nå, treffer ungdom. Der ble det understreket viktigheten av å opprettholde tjenestene, fritidstilbud og holde sosiale arenaer åpne. Regjeringen har vært tydelig på at ved behov for midlertid stengning av tjenester på grunn av smitteutbrudd, må virksomhetene gjør en risikovurdering av konsekvenser for sårbare barn og unge, og iverksette kompenserende tiltak.
Vi har alle, hele tiden et ansvar for å melde fra om barn og unge som vi opplever ikke har det bra. Nå er dette viktigere enn noen gang. Artikkelen i VG viser at det i Molde spesielt var mødre som har vært gode til å fange opp og melde fra om en utvikling som er svært urovekkende. Jeg vil berømme disse mødrene. Jeg vil også berømme godt politiarbeid, for å finne fram til kjernen av denne økningen i bruk av rusmidler blant svært unge.
Spørsmålsstilleren viser til at det har vært en nedgang i bekymringsmeldinger. Dette var tilfellet i den første fasen av pandemien. Utover våren så vi at tallet på bekymringsmeldinger stabiliserte seg på normalt nivå. Det er ikke unaturlig at det er lokale svingninger i bekymringsmeldinger, men foreløpig har vi ikke fått indikasjoner på at dette har endret seg vesentlig etter sommeren.
Det legges ned en betydelig innsats i kommune-Norge for å ivareta barn og unge under pandemien. Vi må sammen gjøre det vi kan for å holde barnehager, skoler og tjenestene åpne så langt det er mulig og forsvarlig, selv i møte med økende smitte. I en hverdag som er helt snudd på hodet, er det svært viktig at barn og unge har et så normalt liv som mulig og at det finnes trygge voksne som er tilgjengelige også gjennom fysiske møter. Regjeringen har lovet å kompensere kommunenes koronautgifter. Det står vi ved.
I tillegg til å kompensere for kommunenes koronautgifter har vi fremmet flere tiltakspakker til sårbare barn og unge. I disse er det flere tiltak som retter seg mot ungdom, blant annet økte bevilgninger til hjelpetelefoner, økt bevilgning til LOS-ordningen for å hindre frafall i videregående opplæring, økt bevilgning til nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge og midler til tiltak for å ivareta studenter som nå sliter med psykiske helseutfordringer og ensomhet.