Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:558 (2020-2021) Innlevert: 24.11.2020 Sendt: 25.11.2020 Besvart: 03.12.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Tellef Inge Mørland (A): Hvordan og hva har regjeringen beregnet de psykiske omkostningene hos befolkningen til å være ved nedstengningene og restriksjonene i forbindelse med COVID-19?
Bent Høie: Covid-19 er en stor belasting for mange i befolkningen vår – både fysisk og psykisk. Mange av tiltakene vi har vært nødt til å iverksette har ført til mer ensomhet og dårligere livskvalitet. I media kan vi lese om personer som uavhengig av alder og sivil status opplever ensomhet og utrygghet. Hverdagen er utfordrende for de fleste. De psykiske utfordringene kan være store.Heldigvis publiseres det nå stadig flere studier som tar for seg psykisk helse, ensomhet og livskvalitet. Ved Folkehelseinstituttet ble det gjennomført en undersøkelse i to fylker i juni som i hovedsak ikke viste mer ensomhet eller mer psykiske plager. Nå skal de gjenta undersøkelsen i de samme to fylkene, og også ytterligere to fylker – inkludert Oslo for perioden 18. november til 3. desember. Undersøkelsen fokuserer på livskvalitet, psykisk helse, og atferd/forholdsregler for å unngå smitte. Det er nettopp mer kunnskap vi trenger for å få et bedre bilde av hvordan nedstenging og restriksjoner påvirker befolkningens psykiske helse. Vi trenger mer kunnskap om både smitteverneffekten og om negative konsekvenser av tiltakene, og balansen mellom dem. Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19 skal særlig skaffe kunnskap om viruset, om epidemien, effekt og etterlevelse av tiltakene, men også om hvilke konsekvenser tiltakene har. Både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet jobber systematisk med å få bedre oversikt over negative konsekvenser at tiltak, og legge det til grunn ved anbefaling av tiltak. Smitteverntiltakenes omfang må stå i forhold til trusselen, både i styrke og omfang. Tiltakene skal være tilstrekkelige, men ikke mer begrensende overfor befolkningen eller virksomheter eller mer langvarige enn nødvendig. Dette er en krevende balansegang, og det er vanskelig å treffe presist. Derfor er det viktig å få mer kunnskap om hvordan tiltakene treffer både befolkningen generelt, men kanskje særlig sårbare grupper som funksjonshemmede, mennesker med psykiske lidelser, rusmisbrukere, eldre, barn og ungdom.Vi kan ikke bare vente til vi får mer kunnskap. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i oppdrag å utarbeide gode råd og anbefalinger til hele befolkningen om hvordan man best ivaretar egen psykisk helse og livskvalitet i denne tiden. De har også fått i oppdrag å utarbeide en kommunikasjons- og informasjonsstrategi som retter seg både mot hele befolkningen og mot sårbare grupper. Dette vil kunne bidra til å minimere framtidige negative konsekvenser som følge av smittevernstiltakene.