Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:565 (2020-2021)
Innlevert: 25.11.2020
Sendt: 25.11.2020
Besvart: 01.12.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Hvor mye må selskapsskatten øke i prosentpoeng for å dekke opp for provenytapet ved fjerning av formuesskatten og hvordan vil det slå ut på norsk næringslivs konkurransekraft og grad av overskuddsflytting fra multinasjonale selskap?

Begrunnelse

I debatten om Bø i Vesterålens nedjusterte kommunale del av formuesskatten har motstandere av formuesskatten foreslått å øke selskapsskatten. Selskaper med morselskaper i utlandet kan flytte overskudd til lavskatteland som Irland eller Cayman Island, mens selskap som utelukkende har sin virksomhet i Norge ikke har den samme muligheten til å unngå skatteregningen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Dersom formuesskatten avvikles vil det gi et påløpt provenytap i 2021 for staten og kommunal sektor på om lag 14,8 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag til skatteopplegg for 2021. Det anslås videre at påløpt proveny fra selskapsskatten vil øke med om lag 14,8 mrd. kroner påløpt i 2021 dersom skattesatsen på alminnelig inntekt økes fra 22 til 26 pst. for selskap. Det er forutsatt at skattenivået holdes uendret for petroleums- og kraftproduksjon og for personer. Finansskatt på overskudd utgjør differansen mellom skatt på alminnelig inntekt beregnet med skattesatsen for finansskattepliktige skattytere, og skatt på alminnelig inntekt beregnet med ordinær sats. Det er forutsatt at dagens differanse på 3 prosentenheter opprettholdes, slik at finansskattepliktige selskap betaler skatt på alminnelig inntekt på 29 pst.
Som en del av den brede enigheten på Stortinget om skattereform, har selskapsskatten etter forslag fra regjeringen blitt redusert til 23 pst. i 2018. En ble også enige om å vurdere ytterligere reduksjoner i lys av utviklingen internasjonalt og spesielt i våre naboland. Satsen ble redusert ytterligere til 22 pst. i 2019 etter forslag fra regjeringen. Med dette har Norge en selskapsskattesats som er litt under gjennomsnittet for OECD-landene og noe høyere enn gjennomsnittet for våre nordiske naboland.
Skattesatsen på 28 pst. i 2013 var vesentlig høyere enn i de nærmeste landene rundt oss, og høyere enn gjennomsnittet i OECD. Høyere skattesats i Norge gjorde det mindre attraktivt for utenlandske selskap å investere i Norge, og mer aktuelt for norske selskap å flytte produksjonen til andre land.
En lavere selskapsskattesats gjør det også mindre lønnsomt for multinasjonale konsern å drive skattetilpasning ved å flytte overskudd fra Norge til land med lavere skattenivå. Størrelsen på de positive virkningene av å redusere selskapsskatten er usikre, men det er gjort en rekke forsøk på å tallfeste effektene gjennom empiriske studier og modellberegninger, se Skatteutvalget (NOU 2014: 13) pkt. 13.4 og Meld. St. 4 (2015–2016) pkt. 14.3.1.
Å øke selskapsskattesatsen vil gi de samme virkningene med motsatt fortegn, med reduserte investeringer, økt overskuddsflytting og sterkere favorisering av gjeld fremfor egenkapital. Derfor har regjeringen prioritert å redusere selskapsskatten betydelig siden 2013, og vi vil videreføre selskapsskattesatsen på 22 prosent.