Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:566 (2020-2021)
Innlevert: 25.11.2020
Sendt: 25.11.2020
Besvart: 04.12.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvordan kan det ha seg, ni måneder etter en nedstenging av Norge, at vi enda ikke har fått på plass enkle digitale løsninger for melding av smitte og smittesporing?

Begrunnelse

Aftenposten har avdekket at myndighetene ikke aner hvor tre av fire som ble smittet i uke 46, fikk smitten fra. Årsaken er dårlige datasystemer og tungvinte, manuelle rutiner. Det fører til at nasjonale helsemyndigheter og regjeringen mangler viktige data når de skal ta beslutninger som berører oss alle. I hovedstaden er antallet tilfeller med ukjent smittested bare 18 prosent, viser Oslos ukesrapport for samme periode.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er, som representanten, opptatt av at det kommer på plass gode løsninger slik at informasjon om smitte deles mer effektivt og som gjør smitteoppsporingen enklere. Vi har ikke stått stille de siste ni månedene.
Da pandemien traff oss manglet vi en nasjonal laboratoriedatabase, lokale smittesporingsløsninger i kommunene, innsynsløsning for befolkningen og helsepersonell i prøvesvar, og statistikktjeneste for kommunelegene knyttet til smitteutbredelse i egen kommune. Nå er situasjonen helt annerledes.
Nesten alle kommuner har nå tatt i bruk digitale verktøy for smittesporing. Digitale smittesporingsverktøy gjør det lettere å få oversikt over lokale utbrudd og gjør smitteoppsporingsarbeidet til kommunene sikrere, enklere og mer effektivt. Det blir enklere å samarbeide om smittesporing, og å følge opp de som er smittet og de som er i karantene. I tillegg gir det Folkehelseinstituttet en bedre nasjonal oversikt. Når smittestopp-applikasjonen tas i bruk i desember vil den bli et supplement til kommunenes arbeid, og bidra til raskere varsling av mulig smittede personer. I april 2020 etablerte Folkehelseinstituttet "sykdomspulsen til kommunehelsetjenesten" som gir kommunelegene oversikt over trender for luftveisinfeksjoner, mage-tarm-infeksjoner og koronavirus-konsultasjoner i kommunen.
Mange kommuner bruker digitale løsninger slik at innbyggerne selv kan bestille koronatest og flere er i ferd med å ta slike løsninger i bruk. Stavanger, Sola, Randaberg, Rælingen, Ålesund, Bodø og Nes har tatt i bruk timebestillingsløsningen på den nasjonale helseportalen helsenorge.no, mens andre har dette tilbudet via andre løsninger.
Nasjonale e-helseløsninger har fått ny funksjonalitet slik at innbyggere og helsepersonell raskt skal få tilgang til koronarelaterte prøvesvar via helsenorge.no og kjernejournal. Ifølge tall fra Norsk Helsenett SF benytter helsepersonell kjernejournal for å se prøvesvar 2-300 ganger i døgnet, og det var 4,3 millioner oppslag fra innbyggerne i september. Det jobbes også med løsninger for å gjøre prøvesvar lettere tilgjengelig for kommunene. Ved å bygge videre på de nasjonale e-helseløsningene vi har etablert, kunne vi raskt gjøre dette mulig.
Men, som representanten viser til, er det fortsatt tungvinte, manuelle rutiner på enkelte områder. Folkehelseinstituttet arbeider med å forenkle rapportering til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Folkehelseinstituttet etablerte i mai 2020 en webløsning for innrapportering av klinikermelding til MSIS (fotnote). Dette ble gjort for at Folkehelseinstituttet så raskt som mulig skulle få viktig informasjon om positive svar. Løsningen er tungvint for helsepersonell fordi den krever dobbeltregistrering og papirrutiner. Folkehelseinstituttet er derfor i gang med å utvikle et teknisk grensesnitt (API) som skal bidra til å forbedre den elektroniske informasjonsflyten mellom MSIS og lokale fag- og journalsystemer. Instituttet opplyser at dette grensesnittet skal ferdigstilles i desember. Folkehelseinstituttet har startet dialog med aktørene og leverandørene som skal bruke løsningene utvikle støtte for dette i systemene lokalt.
Koronapandemien har på mange områder tydeliggjort betydningen av digitalisering og behovet for bedre systemer både lokalt og nasjonalt. Særlig kommer dette til syne i kommuner som har hatt et stort smittetrykk. Det er behov for teknologiske løsninger som gir helsepersonell enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, og innbyggere tilgang til enkle og sikre digitale tjenester. Det er også behov for å gjøre data enklere tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning.
Selv om flere digitale løsninger er på plass og mye har skjedd i løpet av pandemien, er det fortsatt behov for nye løsninger som kan erstatte ressurs- og tidkrevende manuelt arbeid for kommunene. Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet samarbeider derfor med kommuner og sykehus for å finne gode alternativer og prioritere hvilke tiltak som skal gjennomføres.
Det er krevende å etablere digitale løsninger med effektiv informasjonsflyt på tvers av ulike systemer og aktører. IKT-landskapet i sektoren er fragmentert og mange har utdaterte løsninger som krever oppdatering før ny funksjonalitet kan tas i bruk. For eksempel ville bedre journalsystemer i kommunene og bedre samhandlingsløsninger forenklet arbeidet og gitt en raskere innføring. Dette er større endringer som det tar tid å få på plass. Regjeringen har i budsjettet for 2021 foreslått en satsing på arbeidet med felles kommunal journal og helhetlig samhandling. Dette er et viktig arbeid som kan bidra til bedre informasjonsflyt og mer effektiv håndtering av fremtidige kriser.

----------------------------

Fotnote:
https://www.fhi.no/nyheter/2020/mulighet-for-elektronisk-innmelding-av-smittsomme-sykdommer/