Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:569 (2020-2021)
Innlevert: 25.11.2020
Sendt: 26.11.2020
Besvart: 01.12.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvilke juridiske vurderinger er gjort av KD som har ført til konklusjonen at: “Innføring av ny nasjonal inntaksordning, kan fastsettes av Kunnskapsdepartementet gjennom endret forskrift til opplæringsloven. Og så lenge det ikke dreier seg om en lovendring, er det ikke noe krav om å involvere stortinget i beslutningsprosessen”, og vil denne juridiske vurderingen bli offentlig?

Begrunnelse

I forbindelse med høringen om innføring av det regjeringen misvisende kaller “fritt skolevalg” konkluderte KS med at innføring av en statlig ordning i fylkeskommunene, krever en lovendring, og at saken derfor må til behandling i Stortinget. I et svar på et spørsmål fra stortingsrepresentant Mona Fagerås (27.02.20) om dette svarte daværende kunnskapsminister Trine Skei Grande at:

«I tillegg bør forslagene vurderes opp mot arbeidet med regjeringens stortingsmelding om videregående opplæring og ny opplæringslov. I dette arbeidet vil vi også vurdere om lovhjemmelen bør justeres for å tydeliggjøre at det kan gis nasjonale forskriftsregler om fritt skolevalg.»

På spørsmål fra Utdanningsnytt 24.11.20 svarer KD at:

«Innføring av ny nasjonal inntaksordning, kan fastsettes av Kunnskapsdepartementet gjennom endret forskrift til opplæringsloven. Og så lenge det ikke dreier seg om en lovendring, er det ikke noe krav om å involvere stortinget i beslutningsprosessen.»

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Kunnskapsdepartementet har vurdert spørsmålet om opplæringsloven åpner for å fastsette nasjonale regler om inntaksordning til videregående opplæring, i forskrift til opplæringsloven. Departementet har kommet til at loven gir hjemmel for slike forskriftsregler, og jeg vil her kort gjøre greie for de juridiske vurderingene som er lagt til grunn.
Departementet har en generell hjemmel i opplæringsloven § 3-1 åttende ledd til å fastsette forskrifter om inntak. Der står det at «departementet gir forskrift om inntak». Ordlyden er vid. Regler om hvordan elever tas inn til en videregående skole, for eksempel at karakterer skal være avgjørende, faller innenfor en naturlig språklig forståelse av ordlyden. Da opplæringsloven ble vedtatt, valgte man å ikke lovfeste den fylkeskommunale kompetansen til å velge skole, men åpnet for forskriftsregulering av inntaket. I forskrift til opplæringsloven kapittel 6 har departementet fastsatt en rekke regler om inntak til videregående opplæring. I § 6-2 har departementet bestemt at fylkeskommunen skal fastsette lokal forskrift om inntak og fastsatt hvilke regler fylkeskommunen skal gi forskrift om.
Regjeringen jobber nå med sikte på å fastsette overordnede regler om inntaksordning til videregående opplæring i forskrift til opplæringsloven – for å sikre et friere skolevalg. Etter forslaget må fylkeskommunene enten ha fritt skolevalg i hele fylket eller fastsette egne inntaksområder. Som kjent skal vi ha en prosess for å fastsette hvilke kriterier som skal ligge til grunn for slike inntaksområder. Departementet legger til grunn at opplæringsloven § 3-1 åttende ledd gir hjemmel for den typen overordnede regler om inntaksordninger som det her er snakk om.
Jeg vil i tillegg vise til representantforslag 8: 39 (2019–2020) som ble behandlet i Stortinget 24. mars 2020. Det ble fremsatt følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om at fylkeskommunenes rett til selv å avgjøre opptaksmodell for videregående opplæring tas inn i opplæringslova.» Stortinget gjorde vedtak i samsvar med flertallet i komiteen 24. april 2020, og representantforslaget ble ikke vedtatt. Stortinget tok her stilling til om dette er noe som bør legges til fylkeskommunen, og ikke til departementet. Denne vurderingen forutsetter at departementet i dag har hjemmel til å fastsette slike bestemmelser i forskrift.
Når regjeringen i 2021 skal sende et helhetlig forslag til ny opplæringslov på høring, vil vi se på om lovhjemmelen bør tydeliggjøres. Vi har et generelt mål om at bestemmelsene i loven skal være så klare som mulig. Det gjelder også for denne bestemmelsen. Selv om hjemmelen gir det handlingsrommet vi ønsker, vil vi vurdere om vi kan gjøre det klarere hva departementet kan gi forskrifter om, og hva fylkeskommunene skal kunne beslutte innenfor disse rammene.