Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:573 (2020-2021)
Innlevert: 25.11.2020
Sendt: 26.11.2020
Besvart: 01.12.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hva har barnevernet gjort med de meldingene som er sendt dem, hvor mange tilsyn har det vært med trossamfunnet siden 2013, og hvordan vil statsråden følge opp og sikre at barn ikke utsettes for skadelig sosial kontroll i menigheten?

Begrunnelse

I Brennpunkt-programmet 23.11 om menigheten Guds utvalgte ble det opplyst om at det var sendt bekymringsmelding til barnevernet. Barnevernet ville ikke uttale seg og det kunne forstås slik at det ikke var gjort noe med disse meldingene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: I begynnelsen av 2019 ble det fremmet en bekymringsmelding fra tidligere medlemmer av Guds menighet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det ble meldt om utilbørlig negativ sosial kontroll og konsekvenser av denne. Direktoratet meldte saken videre til kommunalt barnevern, og henvendte seg også til Fylkesmannen i Nordland. Etter hva jeg er kjent med, ble saken henlagt.
Det er barnets foreldre som har hovedansvaret for barns oppvekst og omsorg, herunder for tros- og livssynsspørsmål. Den kommunale barnevernstjenesten har imidlertid et særlig ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dersom barnevernstjenesten mottar en melding om at et barn kan være utsatt for utilbørlig negativ sosial kontroll, må barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å åpne en undersøkelse. Formålet med en undersøkelse er å vurdere barnets omsorgssituasjon og behov for å iverksette barnevernstiltak.
Barnevernstjenesten har rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernsloven. Barnevernstjenesten kan ikke uten videre henlegge en alvorlig bekymringsmelding ved å vise til at barnet meldingen gjelder ikke er navngitt. For å identifisere det aktuelle barnet, kan barnevernstjenesten for eksempel kontakte den som har meldt bekymring, eller benytte annen tilgjengelig informasjon. Barnevernstjenesten kan også innhente opplysninger fra Folkeregisteret eller ta kontakt med andre instanser.
En undersøkelse skal gjennomføres så skånsomt som mulig, men barnevernstjenesten skal likevel foreta de undersøkelser som er nødvendige for å avgjøre om det er grunn til tiltak etter barnevernsloven. Undersøkelsen kan gjennomføres selv om barnets omsorgspersoner motsetter seg dette. Den kan blant annet gjennomføres ved hjemmebesøk og ved enesamtale med barnet. Barnevernstjenesten kan dermed skaffe seg kunnskap om et barns omsorgssituasjon selv om barnets omsorgspersoner ikke ønsker innblanding fra barnevernstjenestens side. Dersom undersøkelsen avdekker at barnets omsorgssituasjon ikke er tilfredsstillende, kan det iverksettes tiltak for å bedre denne. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det enkelte barnets beste, og alle tjenester og tiltak etter barnevernsloven skal være forsvarlige. Tiltakene skal ikke være mer inngripende enn nødvendig, og de skal i størst mulig grad være basert på frivillighet. Samtidig åpner barnevernsloven, etter nærmere bestemte vilkår, for tiltak uten foreldrenes samtykke i tilfeller der barnet ikke kan gis tilstrekkelig hjelp og beskyttelse ved frivillige tiltak.
Fylkesmannen har ansvar for å føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine lovpålagte oppgaver etter barnevernsloven. Dersom fylkesmannen konkluderer med lovbrudd, kan fylkesmannen gi kommunen pålegg om å rette forholdet. Det er Statens helsetilsyn som har det overordnede ansvaret for tilsyn etter barnevernloven.
Ny lov om tros- og livssynssamfunn trer i kraft 1. januar 2021. Tros- eller livssynssamfunn kan nektes tilskudd dersom samfunnet, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på ulike måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller gir støtte til slike krenkelser. Negativ sosial kontroll eller psykisk vold som retter seg mot barn, kan etter en konkret vurdering, danne grunnlag for å nekte tilskudd. Bevisbyrden for at det er grunnlag for å nekte et tros- eller livssynssamfunn tilskudd med hjemmel i første eller andre ledd, påhviler tilskuddsforvalteren.