Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:607 (2020-2021)
Innlevert: 26.11.2020
Sendt: 30.11.2020
Besvart: 03.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hva er bakgrunnen for endret praksis av politiattestordningen, og vil statsråden ta grep for å sikre at idrettslag kan få mulighet til å innhente ny politiattest?

Begrunnelse

I høringsinnspill til «Politiattest for personer som er i kontakt med mindreårige» skriver Norges idrettsforbund (NIF) følgende:

«Tidligere har idrettslag kunnet be om en politiattest hver gang en person tildeles nye oppgaver for idrettslaget, så fremt oppgavene har gitt grunnlag for å innhente ny politiattest. Politiet har imidlertid endret praksis, slik at alle som søker ny attest med formål om å fremvise dette til et idrettslag de tidligere har utført oppgaver for, får avslått søknaden. Dette gjelder uavhengig av om den tidligere oppgaven avsluttet og personens tilknytning til idrettslaget ligger tilbake i tid. Slik ordningen nå praktiseres av politiet møter den ikke idrettens behov for å sikre trygge rammer for sårbare grupper.»

Videre skriver Norges idrettsforbund (NIF) følgende:

«Idrettslags manglende mulighet til å innhente ny politiattest ved nye oppgaver i samme idrettslag har ført til at NIF vurderer politiattestordningen slik den praktiseres av politiet i dag ikke tilfredsstillende forhindrer at personer som er dømt, siktet eller tiltalt for alvorlige straffbare forhold får utføre oppgaver i idretten som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.»

Dessverre viser historier og statistikk at vi ikke er i mål, og at kampen for en trygg idrett må holde frem.
Politiattestordningen er derfor et av flere viktige virkemidler for å forebygge overgrep.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Reglene om fornyet vandelskontroll i politiregisterloven ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2010, og er ikke endret etter dette. Det ble i denne forbindelse foretatt en grundig vurdering av om man skulle legge opp til å utstede politiattester med jevne mellomrom, eller om man skulle velge en annen ordning. Man kom til at det ikke var ønskelig å legge opp til rutinemessig fornyelse av attester. Begrunnelsen var at en slik ordning ville være meget ressurskrevende, samtidig som den ikke sikrer at arbeidsgivere/oppdragsgivere tidsnok fanger opp nye forhold av betydning.
Det har vært en svært stor vekst i antall utstede politiattester de senere årene, og politiet behandler nå over 400 000 søknader om politiattest hvert år. Ressursbruken en ordning med fornyede attester med jevne mellomrom innebærer vil etter mitt syn ikke stå i forhold til det man oppnår.
I stedet har man lagt opp til en ordning hvor arbeidsgiver eller annen mottaker av politiattester kan henvende seg til politiet og få utlevert nye opplysninger av betydning for innholdet i attesten, for eksempel der det er mistanke om at en ansatt er siktet for eller dømt for straffbare forhold som ville vært anmerket på attesten. Arbeidsgiver er på denne måten gitt anledning til å forvisse seg om at kravene til vedkommendes vandel fortsatt er oppfylt. Utover dette er det et viktig poeng at politiet av eget initiativ kan varsle arbeidsgiver for å forebygge eller avverge lovbrudd.
Jeg vil også minne om at man lett kan overvurdere hva en politiattest faktisk viser. En politiattest gir kun opplysninger om en person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner, eller er under straffeforfølgning for de straffebud som skal vises på attesten. En attest uten merknader er dermed ingen garanti for at en person ikke har begått, eller kommer til å begå, lovbrudd, og sier heller ingenting om hvorvidt personen er egnet til den aktuelle oppgaven.
Det er derfor viktig at den arbeidsgiveren eller organisasjonen som mottar en politiattest, legger til rette for å skape trygge rammer for de sårbare gruppene som man ønsker å beskytte mot overgrep eller fare. Den enkelte virksomhet har et selvstendig ansvar for å forebygge overgrep mot mindreårige, eksempelvis ved å utarbeide interne rutiner for å forebygge overgrep samt gjennomføre grundige ansettelsesintervjuer og kontrollere referanser.