Arne Nævra (SV): I dag har skogeieren ikke lov til å grøfte myrer pga. myrenes økologiske, klimamessige og flomdempende betydning. Men rensking av grøfter er fortsatt tillatt, attpåtil med statlig støtte gjennom skattefordeler i skogfond. Samtidig er vi i ferd med å restaurere natur, og myrer er noe av det viktigste.
Ser statsråden det åpenbart ulogiske i denne situasjonen; at staten støtter rensking av grøfter, mens den samtidig lager planer og bruker midler til restaurering av myr, og vil hun ta noe initiativ i saken?
Begrunnelse
Myrenes økologiske betydning, og betydning for binding av vann (flomdempende) og karbon blir sterkere og sterkere dokumentert vitenskapelig.
Dessverre er det slik at det i skogbruket hvert år blir drenert enorme arealer - med statlig støtte (gjennom ordningen skogfond med skattefordel). All denne dreneringen medfører enorme flomtopper og større klimagassutslipp.
Jeg har fått rapporter om at denne aktiviteten har økt betydelig de siste årene. Dette fordi man nå stort sett må inn etter alle skogsdrifter med gravemaskin for å rette opp kjøreskader. Da tenker nok mange: da kan vi jo like gjerne grøfte også!
Regelverket sier at nygrøfting ikke er tillatt, men det er lov å renske gamle grøfter. Stort sett er alle fuktområder en eller annen gang grøftet på et tidligere tidspunkt (nødsarbeid på 1930-tallet mange steder), og kommer man ut på kontroll - kan man ikke se om det har vært en grøft i området tidligere! Så i praksis kan fuktområder grøftes - og det helt uten faglige vurderinger.
I levende skog standarden er alle formuleringer rundt myr og sumpskog så diffuse at mye er opp til fortolkning, og det betyr at man kan gjøre som man vil.
Så vidt jeg har forstått betaler staten gjennom ordningen - skogfond med skattefordel - for folk med en skatteprosent på 36 ca. 67 % av kostnadene. Har skogeieren en toppskatt på 45 %, betaler staten 84 % av kostnadene.