Skriftlig spørsmål fra Jette F. Christensen (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:613 (2020-2021)
Innlevert: 30.11.2020
Sendt: 30.11.2020
Besvart: 04.12.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Jette F. Christensen (A)

Spørsmål

Jette F. Christensen (A): Næringsministeren sier kompensasjonsordningen for uteliv- og restaurantbransjen treffer godt, mens representanter fra bransjen selv sier det ikke stemmer, så hva vil næringsministeren gjøre for å endre kompensasjonsordningen slik at den reelt skaper trygghet for arbeid og økonomi for de det gjelder?

Begrunnelse

Fredag 27. november satt ministeren på Dagsnytt 18 og sa at "ordningene for serveringsbransjen under pandemien er brede og treffer godt", mens representant fra nettopp denne bransjen beskrev hvordan de ikke treffer godt. Det var rart å høre på.
Bekymringene, usikkerheten og de økonomiske tapene denne bransjen bærer nå, har slitt med gjennom pandemien og vil måtte håndtere etterslepet på i ettertid bør ikke bare bekymre statsråden, men mane til handling.
Jeg regner med at ministeren er enig i at målet med tiltak er at de skal virke.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Regjeringen har gjort mye for å støtte opp under næringslivets evne til å håndtere den krevende situasjonen landet vårt nå er i. Blant annet er det gjort grep for å avhjelpe den krevende likviditetssituasjonen i næringslivet, med støtteordninger, låneordninger samt reduserte skatter og avgifter. En rekke regelendringer skal også gjøre hverdagen enklere for bedriftene. I tillegg er arbeidstakere sikret inntektskompensasjon.
Regjeringen har hatt tett dialog med partene i arbeidslivet om behovet for og utformingen av støtteordningene. Den overordnede tilbakemeldingen fra både NHO, LO, Virke og SMB Norge er at kompensasjonsordningen for næringslivet for perioden mars-august virket godt, og utgjorde den viktigste støtten for bredden av bedrifter som opplevde stort omsetningsfall som følge av koronapandemien. Partene i arbeidslivet var samstemte i at de ønsket en videreføring av ordningen. Dette skyldes at ordningen i det store og det hele har truffet godt, og har gitt et betydelig bidrag til bedriftenes betjening av faste, uunngåelige kostnader. I perioden mars-september ble det tildelt i underkant av 7 mrd. kroner i støtte. Per uke 40 hadde serveringsbransjen mottatt 715 mill. kroner i støtte, dvs. i overkant av 10 prosent av totalt tildelt støtte, noe som gjorde servering til den nest største gruppen støttemottakere etter overnattingsbransjen. Dette er et klart tegn på at kompensasjonsordningen hittil har truffet serveringsbransjen.
Kompensasjonsordningen gir blant annet støtte til husleie, som er en stor kostnadspost for mange serveringsbedrifter. Videre omfatter den kostnader til strøm, renovasjon, revisjon og regnskap, elektronisk kommunikasjon og forsikring, som alle må antas å være relevante kostnadsposter for serveringsbransjen. Så har jeg forståelse for at serveringsbransjen også ønsker å få støtte til andre kostnader, som f. eks. lønn og varelager. I utformingen av ordningen har det imidlertid blitt vektlagt at kostnadsgrunnlaget som inngår i ordningen skal være klart definert, og at kostnadene enkelt kan dokumenteres og kontrolleres. Dette er helt avgjørende for å få automatikk i saksbehandlingen, og sikre at utbetalingen kan skje så raskt som mulig.
Regjeringen har etablert en tilleggsordning som gir lønnstilskudd for å ta tilbake permitterte ansatte i jobb, gjennom et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Ordningen ble først etablert for perioden juli og august, men ble introdusert for en ny runde i perioden oktober, november og desember. Første runde av lønnsstøtteordningen hadde søknadsfrist 5. november, og hittil er det utbetalt om lag 150 mill. kroner til over 2000 ulike virksomheter. Under ordningen er over 12 000 månedsverk tatt tilbake fra permittering, inkludert lærlinger. Av totalen har om lag 50 mill. kroner gått til virksomheter innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet. Andre runde av lønnsstøtteordningen åpner for søknader i februar 2021.
Regjeringen vil arbeide med håndteringen av koronakrisen så lenge den varer. Vi er opptatt av å lage treffsikre ordninger, i den hensikt å bidra til å redusere usikkerhet i næringen framover.