Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:622 (2020-2021)
Innlevert: 01.12.2020
Sendt: 01.12.2020
Besvart: 07.12.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Institutt for energiteknikk (IFE) har importert 1,4 tonn atombrensel uten returavtale. Det øker regningen for å rydde opp i norsk atomavfall kraftig. Norge har heller ikke fått betalt for å håndtere dette importerte avfallet.
Hadde IFE tillatelse til å beholde dette atomavfallet på vegne av Norge?

Begrunnelse

Norge har allerede 17 tonn høyaktivt atomavfall på lager utenom det importerte atombrenselet. Kostnaden for å rydde opp Norges eget atomavfall var beregnet til 14,5 milliarder kroner. Nye kostnadsanslag som også inkluderer det importerte atombrenselet ligger på 21 milliarder. Det er forventet at opprydningen vil ta mellom 20 og 25 år.
Som følge av det importerte avfallet sitter Norge igjen med ødelagt og skadet atombrensel. Det kan bli svært krevende å lagre og deponere. Det er vanskelig nok å lagre og deponere "vanlig" brukt atombrensel. "Uvanlig" brensel finnes det ingen sertifiserte metoder for å deponere.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Det finnes 17 tonn med høyaktivt radioaktivt avfall i Norge, som er brukt reaktorbrensel fra reaktorene. Dette inkluderer de 1,4 tonn med "importert avfall" som omtalt i spørsmålet, heretter kalt eksperimentalbrensel. Hovedmengden av 17 tonn var brensel som var
nødvendig for å drifte reaktorene. Alt brenselet ble importert med nødvendige tillatelser fra norske myndigheter.
Eksperimentalbrenselet ble benyttet både i Haldenprosjektet og til kommersielle, bilaterale prosjekter ved Haldenreaktoren. En mindre del av eksperimentalbrenselet var bestrålt utenlands for påfølgende bestråling i Norge. Etter bestråling i Haldenreaktoren og uttak fra reaktoren kan brukt brensel omtales som atomavfall. Omdanningen til avfall foregikk altså i Norge. De 1,4 tonn med eksperimentalbrensel må Norge håndtere.
Før 2015 var det ikke krav om retur av tilsendte prøver av bestrålt brensel. I enkelte prosjekter før 2015, når etterundersøkelse av brenselet skulle gjennomføres av en annen organisasjon enn IFE, har bestrålt brensel likevel blitt returnert til oppdragsgivere etter endt oppdrag. I tillegg eksporterte IFE på 1960-tallet om lag 1,9 tonn brukt (bestrålt) brensel til Belgia for reprosessering. I konsesjonen for Haldenreaktoren for perioden 2015-2020 ble det satt som vilkår at tilsendte prøver av bestrålt brensel som hovedregel skal returneres til oppdragsgiver etter endt oppdrag. IFE har fra 2015 ikke importert bestrålt brensel.
Det antatt mest kostbare ved oppryddingen er et permanent oppbevaringsanlegg/deponi for de 17 tonn med brukt brensel. Det er ikke regnet eksplisitt på ekstrakostnadene ved deponering av 1,4 tonn med eksperimentalbrensel som er inkludert i dette.
Det er uansett lærdom å hente fra denne saken. Jeg vil vise til Meld. St. 8 (2020-2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall, der det vises til at:

"I etterpåklokskapens lys er det lærdom å trekke fra planleggingen, gjennomføringen, organiseringen og avslutningen av satsingen, av relevans for andre statlige investeringsprosjekter. En langt tidligere livsløpsanalyse av den norske atomsatsingen ville kunne gitt en mer realistisk prising av forskningstjenester, økt retur av brensel og bedre tilstand på brenselet, og dermed en enklere og rimeligere opprydding og avslutning."