Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:686 (2020-2021)
Innlevert: 10.12.2020
Sendt: 10.12.2020
Besvart: 17.12.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hva mener utenriksministeren om måten demonstrasjoner og protestbevegelser har blitt møtt med i India den siste tiden, og har norske myndigheter uttrykt uro over menneskerettighetssituasjonen i landet i sin dialog med indiske myndigheter?

Begrunnelse

Den 26. november opplevde India en av de største protestaksjonene gjennom tidene. Mer enn 250 millioner indere deltok i en generalstreik til støtte for landets bønder og rurale arbeidere. Dette skjer etter måneder med protester fra indiske bønder mot Modi-regjeringens svært kontroversielle landbrukslover.
De nye lovene innebærer en kraftig liberalisering av landbruksregimet i landet, og landets småbønder er med rette redde for at de vil innebære en stor maktforskyvning i favør oppkjøpere, og forverre bøndenes kår.
Regjeringen har flere ganger møtt protestene med vold og undertrykkelse. Sentrale politikere fra regjeringspartiet BJP har utnyttet protestene til å nøre opp under hat mot sikher i India, gjennom å anklage protestbevegelsen for å være separatister. Flere opposisjonspolitikere har også blitt anholdt etter å ha deltatt i protestene.
Bondeprotestene og måten myndighetene har møtt dem på, føyer seg inn i en rekke bekymringsfulle trekk ved Modi-regjeringens framferd mot eget sivilsamfunn og i grunnleggende menneskerettighetsspørsmål. I fjor var det store protester mot dagens nye, kontroversielle statsborgerskapslov.
Også da ble demonstrasjoner møtt med vold fra myndighetenes side. Modi-regjeringens statsborgerskapslov blir regnet som diskriminerende overfor landets muslimer.
Det er verdt å påpeke at Modi-regjeringens stadig mer aggressive framferd også har gått utover internasjonale aktører. I september måtte Amnesty Internationals India-kontor stenge dørene, etter kontinuerlig trakassering og angrep fra myndighetene.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Norge har langvarige og gode forbindelser til India. I dialog med indiske myndigheter tar vi jevnlig opp menneskerettighetsspørsmål. Vi uttrykker vår klare forventning om at India overholder sine menneskerettighetsforpliktelser, herunder forsamlingsfriheten og retten til fredelig protest.
Under sitt besøk til India i mars i år uttrykte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein bekymring overfor indiske myndigheter både vedrørende angrepene mot muslimer og myndighetenes håndtering av protestene mot endringene i statsborgerskapsloven som representanten Lysbakken viser til i sin begrunnelse (jfr. også mitt svar av 17.03.2020 på spørsmål om denne saken fra representanten Moxnes). Tilsvarende har jeg i samtale med Indias ambassadør tatt opp stengningen av Amnesty Internationals India-kontor, og gitt uttrykk for forventning om at forholdene må legges til rette for at Amnesty International snarest kan gjenoppta sine aktiviteter i India.
Når det gjelder protestene mot den omtalte landbruksreformen, har disse økt i omfang de siste ukene. Etter flere måneder med protester på delstatsnivå har titusener av bønder, i hovedsak fra de nordlige delstatene Punjab og Haryana, nå tatt opphold ved Delhis bygrenser for å demonstrere. Dette har blant annet ført til stengning av flere av hovedstadens innfartsårer. Bøndene krever i hovedsak at tre landbrukslover, som har som hovedformål å liberalisere markedene for landbruksvarer (salg, prissetting og lagring), trekkes tilbake. Andre krav inkluderer garantier for fortsettelse av myndighetenes oppkjøpsprogram for landbruksvarer til minimumspris.
Demonstrantene frykter at lovendringene vil føre til en landbrukssektor dominert av store kommersielle landbruksaktører på bekostning av småbøndene. Myndighetene på sin side mener liberaliseringen vil føre til økte muligheter og inntekter for bøndene.
Den indiske landbruksreformen er i utgangspunktet en innenrikspolitisk problemstilling som det i liten grad er naturlig for norske myndigheter å ha synspunkter om. Vi er imidlertid bekymret for at de omfattende protestene i noen tilfeller har ført til sammenstøt mellom politi og demonstranter, og bruk av polariserende retorikk.
Indiske myndigheter og representanter fra rundt 40 bondeorganisasjoner har hatt flere runder med forhandlinger. Så langt har partene ikke kommet til noen enighet. Vi følger utviklingen nøye, og vil i vår dialog med indiske myndigheter fortsette å gi uttrykk for vårt prinsipielle forsvar for overholdelse av demokratiske spilleregler som inkluderer respekt for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og retten til fredelig protest.