Svar
Iselin Nybø: Kompensasjonsordningen for næringslivet er rettet mot næringslivet og utformet med det for øyet. Krav om at søkerne skal være registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret og være skattepliktige er naturlige vilkår for å avgrense ordningen, og noe som på en administrativt enkel måte også verner mot misbruk. De nevnte kravene sørger for rask og effektiv saksgang og kontroll, og sikrer bl. a. at de som søker kompensasjon har tilknytning til Norge. Virksomheter som ikke har skattepliktig inntekt, som for eksempel stiftelser, ideelle organisasjoner og øvrige selskap uten skatteplikt, faller utenfor denne ordningen.
De virksomhetene som faller utenfor kompensasjonsordningen for næringslivet som følge av dette utgjør en svært heterogen gruppe, og regjeringen har ikke vurdert et samlet tiltak for denne gruppen som helhet. Noen stiftelser og frivillige organisasjoner har omfattende økonomisk virksomhet og opererer i grenseland for skatteplikt, mens andre er små, lokale og rent frivillige tiltak som denne ordningen ikke er rettet mot.
Når det er sagt er regjeringen svært opptatt av å hindre nedleggelse av sosiale tiltak. De ideelle organisasjonene gjør en uvurderlig jobb for samfunnet, og dette arbeidet har ikke mindre betydning i den utfordrende situasjonen landet vårt står oppe i nå. Det er tatt flere grep for å skjerme sårbare grupper for de negative konsekvensene ved smitteverntiltak og hindre nedleggelse av viktige sosiale tiltak.
Kirkens bymisjon og andre frivillige organisasjoner kan søke støtte fra kompensasjonsordningen for frivilligheten og idretten. Ordningen omfatter alle organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, inkludert enkelte aksjeselskap, stiftelser og ideelle lag og foreninger. Så langt har over 6 500 søkere fått utbetalt til sammen over 1,3 milliard kroner i kompensasjon for rundt 25 000 arrangement og annen aktivitet. Ordningen er forlenget ut året, og siste søknadsfrist er 15. januar 2021. Kirkens bymisjon i Oslo, Rogaland og Tromsø er blant dem som har mottatt tildeling i krisepakke 2. Ordningen ligger under Kulturdepartementet og forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Ansvaret for helse- og omsorgstjenester ligger i Helse- og omsorgsdepartementet. De har opplyst at de i foretaksmøte 17. april i år ba de regionale helseforetakene om gå i dialog med de private aktørene de har avtaler med, for å finne fram til løsninger som gjør at virksomhetene ikke må legges ned. De regionale helseforetakene ble bedt om å se hen til de nasjonale økonomiske støtteordningene som er etablert. I revidert nasjonalbudsjett for 2020, jf. Prop. 127 S (2019-2020), ble det presisert at de regionale helseforetakene må ta hensyn til at ideelle virksomheter ikke kan benytte den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen, og som også er ansvarlig for å følge opp avtaler de inngår med private leverandører for å ivareta dette ansvaret. Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med at de regionale helseforetakene er i gang med å følge opp disse styringskravene. Videre er det i Prop. 1 S (2020-2021) vist til ovennevnte og presisert at regjeringen vil følge med på utviklingen for private leverandører i spesialisthelsetjenesten i 2021. I revidert nasjonalbudsjett for 2020, jf. Prop. 127 S (2019-2020), ble det i tillegg opprettet en kompensasjonsordning for ideelle leverandører av helse- og omsorgstjenester som ikke har avtale med regionalt helseforetak eller kommune. Tilskuddsordningen ble forvaltet av Helsedirektoratet og gjaldt for perioden fra mars til september 2020.
Regjeringen mener at frivillige og ideelle organisasjoner utgjør et viktig supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Det er derfor bevilget særskilte midler til organisasjonene for å opprettholde sine tilbud og legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for sårbare grupper. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble kommunenes arbeid overfor særlig utsatte grupper med psykiske lidelser og rusavhengighet under pandemien styrket med 50 mill. kroner. Det ble gjort for at lavterskel aktivitets- og behandlingstilbud som i mars ble stengt eller redusert, kunne opprettholdes tross strenge smitteverntiltak, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, privat, ideell og frivillig sektor.
I revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble også bevilgningene til frivillige organisasjoner for å stimulere til å tenke nytt omkring aktivitet og fellesskap styrket med 75 mill. kroner. Midlene er foreslått videreført i 2021. Som en del av budsjettforliket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det også bevilget 400 mill. kroner i øremerkede tilskudd til sårbare eldre. Disse midlene retter seg mot både kommunene og frivillige og ideelle organisasjoner, til aktivitetstiltak og bekjempelse av ensomhet for eldre. Det er foreslått videreført 265 mill. kroner i 2021, samt 60 mill. kroner til aktivitetstiltak rettet mot eldre.
Regjeringen foreslår å videreføre ekstramidlene på 10 mill. kroner som Mental helse og Kirkens SOS' hjelpetelefoner fikk i revidert nasjonalbudsjett for 2020, og å styrke bevilgningen med 5 mill. kroner i 2021. Det foreslås også 10 mill. kroner ekstra til Fontenehusene i 2021, slik at de kan opprettholde viktige aktivitetstilbud til personer med psykiske helseutfordringer og rusproblemer under koronapandemien.
Avslutningsvis kan det nevnes at Arbeids- og velferdsetaten forvalter flere ordinære tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører som arbeider mot fattigdom. Ordningene gir blant annet støtte til aktivisering og arbeidstrening, sosialt entreprenørskap og brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom.