Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:696 (2020-2021) Innlevert: 10.12.2020 Sendt: 11.12.2020 Besvart: 07.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Nicholas Wilkinson (SV): I Aftenposten 10.desember ser det ut som om omfattende karanteneunntak for utenlandske arbeidere er basert på ønsker fra enkeltaktører i næringen, og nærmest skrevet av aktører i NHO. Stemmer det at Bent Høie og Helsedepartementet ga Norsk Industri i oppdrag å lage veilederen for utenlandsk arbeidskraft, og at deres versjon ble presset gjennom til tross for at FHI og helsedirektoratet mente den ville bryte med Covid-19-forskriften, og angrer helseministeren nå på denne fremgangsmåten?
Bent Høie: Gjennom hele pandemien har det vært vanlig prosedyre at de ulike bransjene lager sine egne veiledere. De får hjelp av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet til å vurdere om disse er smittvernfaglig forsvarlige og i samsvar med reglene. Dette er derfor ikke spesielt for Norsk Industri. Helse - og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet i oppdrag å bistå Norsk Industri i arbeidet med en smittevernveileder for utenlandske verftsarbeidere og arbeidere i lignende bransjer. Dette gjaldt særlig veiledning rundt spørsmålet om tilrettelegging/tilpasning for å kunne jobbe i innreisekaranteneperioden. Utkastet til veileder som Norsk Industri hadde utarbeidet var ikke i tråd med covid-19-forskriften. De ønsket at arbeidsreisende skulle arbeide i karantenetiden uten å unngå nærkontakt med andre og uten krav til testing. Både Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet var tydelige overfor Norsk Industri at utkastet ikke var i tråd med regelverket.Det var likevel slik at det var et behov for å vurdere endringer i regelverket slik at næringslivet fikk benyttet utenlandsk arbeidskraft igjen. Dette skjedde på et tidspunkt hvor smitteutviklingen var positiv både i Norge og i Europa. Bare dager tidligere (15. juni) hadde regjeringen åpnet opp for reisende fra Norden uten karanteneplikt (med unntak av Sverige hvor kun Gotland ikke var omfattet av karanteneplikt). Den 15. juli åpnet regjeringen for reisende fra Europa, både turister og arbeidsreisende, uten krav om karanteneplikt dersom landet ikke hadde forhøyet smitte. Mange land var dermed ikke underlagt karanteplikt etter 15. juli, herunder Polen og Litauen. I den perioden hadde det omtalte unntaket mindre betydning fordi de arbeidsreisende uansett ikke var underlagt karanteneplikt. For Polen ble karanteneplikt gjeninnført 14. august. For Litauen ble karanteneplikt gjeninnført 25. september.Det var likevel aldri aktuelt å gjøre endringer eller tilpasninger i regelverket som ikke var smittevernfaglig forsvarlige. Nettopp derfor ga Helse- og omsorgsdepartementet oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om å vurdere et unntak fra innreisekarantene ved bruk av testing. Det var dermed vesensforskjellig fra utkastet til veileder fra Norsk Industri som ikke hadde noe krav om testing. Norsk Industri fikk dermed ikke sin løsning.Unntaket som ble innført for arbeidsreisende 22. juni medførte ikke at karanteneplikten bortfalt. Det ble innført et alternativ til 10 dagers karantene med krav om to tester etter ankomst. Etter den første negative testen kunne de arbeidsreisende jobbe, men måtte være i karantene i fritiden. Etter andre negative test, som tidligst kunne tas fem dager etter ankomst i Norge, ble de arbeidsreisende fritatt for karantene også på fritiden. I kravet om et slikt to-testregime ble det lagt et tydelig ansvar på arbeids- og oppdragsgiver for organisering, finansiering og oppfølging.Det var ikke Norsk Industri som lagde dette unntaket, ei heller dikterte hvordan det skulle være. Dette unntaket ble til på samme måte som for alle andre endringene i covid-19-forskriften ved at departementet ga oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, og deretter fastsatte endringer på bakgrunn av disse vurderingene. Det som er riktig, er at Norsk Industri klart formidlet at det var et sterkt behov for å kunne ta i bruk utenlandsk arbeidskraft. Det er imidlertid regjeringen som besluttet endringen, og innførte et strengt alternativ til 10 døgns karantene ved bruk av testing.Det vil alltid være en avveining av ulike hensyn knyttet til hvor strenge karanteneregler som skal gjelde, både for turister og arbeidsreisende. Da smittesituasjonen endret seg i Europa utover høsten innførte regjeringen en rekke tiltak for å unngå smitteimport og å hindre smittespredning i Norge. Regjeringen har strammet betydelig inn på unntakene i karantenereglene, og i tillegg innført krav om negativ test før ankomst til Norge og krav om opphold på karantenehotell.