Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:702 (2020-2021)
Innlevert: 10.12.2020
Sendt: 11.12.2020
Besvart: 15.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I svar på spørsmål 666 vises det til at Borgarting lagmannsrett vurderte Butt-saken i 2017 og at dommen derfor er vurdert. Det er ikke korrekt. Retten vurderte situasjonen i 2017 da mor var i landet, saken gjaldt mor og om barna kunne sendes ut med mor. Prinsippet i Butt-saken var at når barna ikke ble uttransportert sammen med mor, oppstår en tilknytning til landet som kan utløse plikt for Norge til å innvilge oppholdstillatelse, selv om barnet var blitt myndig.
Vil staten ta ansvar og avverge at Norge på nytt krenker EMK?

Begrunnelse

Borgarting lagmannsrett vurderte betydningen av Butt-saken i 2017 og korrekt konkluderte med at det på dette tidspunktet, ikke forelå en krenkelse av EMK art. 8 for Mustafa sin del. Dette samsvarer med synspunktet i Butt-dommen i EMD, at innvandringsregulerende hensyn gjør at barn identifiseres med foreldrene handlinger og utvises sammen med foreldrene. Det avgjørende prinsippet i Butt-saken var imidlertid at når barna ikke ble uttransportert sammen med omsorgsforelderen, men fortsatte oppholdet i landet, oppstår en tilknytning hos barnet som staten tilrettelegger for. Da kunne hvis det utviklet seg over tid, oppstå en plikt for Norge til å innvilge oppholdstillatelse, selv om barnet var blitt myndig på vurderingstidspunktet, slik som for Butt-søsknene. Når det gjelder den etterfølgende tilknytningen hos Mustafa som barn uten omsorgs- forelderen i landet, er dette rettslig sett helt lik den vurderingen EMD gjorde i Butt v. Norge, og hvor de konkluderte med at Norge krenket EMK art 8 ved å ikke innvilge fortsatt rett til opphold.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Innledningsvis vil jeg presisere hva jeg faktisk skrev i mitt svar av 10. desember 2020 på spørsmål nr. 666. Jeg skrev der at Borgarting lagmannsrett i 2017 vurderte om det forelå brudd på EMK art. 8 i Mustafa-saken. Mustafa var (sammen med resten av familien) en av de ankende parter, og lagmannsrettens vurdering av et eventuelt brudd på EMK art. 8 i 2017, omfattet derfor også ham. Jeg skrev at Butt-saken er nevnt i premissene i denne dommen, fordi Butt-saken også gjaldt brudd på EMK art. 8. Jeg skrev ikke at lagmannsretten foretok en uttrykkelig sammenligning av sakene.
For øvrig er jeg helt enig med representanten Andersen i at Mustafa-saken har et annet saksforhold i dag enn den hadde i 2017, og at andre hensyn derfor også vil komme i betraktning når saken vurderes på ny. I den avsluttende bemerkningen i svaret mitt på spørsmål nr. 666 redegjorde jeg for hvordan lagmannsretten vurderte forholdet til EMK sist saken ble behandlet i rettsapparatet. Som jeg understreket i svaret, vil det ikke være riktig av meg å gå inn i en konkret vurdering av Mustafa-saken i dag, verken når det gjelder forholdet til menneskerettighetene eller til Butt-saken. Det mener jeg fortsatt. Det er ikke min oppgave å vurdere utfallet i enkeltsaker og om det eventuelt vil foreligge et brudd på EMK art. 8 dersom Mustafa skulle bli sendt ut av Norge nå. Dette er det UDI og UNE og norske domstoler som må vurdere.