Karin Andersen (SV): I svar på spørsmål 666 vises det til at Borgarting lagmannsrett vurderte Butt-saken i 2017 og at dommen derfor er vurdert. Det er ikke korrekt. Retten vurderte situasjonen i 2017 da mor var i landet, saken gjaldt mor og om barna kunne sendes ut med mor. Prinsippet i Butt-saken var at når barna ikke ble uttransportert sammen med mor, oppstår en tilknytning til landet som kan utløse plikt for Norge til å innvilge oppholdstillatelse, selv om barnet var blitt myndig.
Vil staten ta ansvar og avverge at Norge på nytt krenker EMK?
Begrunnelse
Borgarting lagmannsrett vurderte betydningen av Butt-saken i 2017 og korrekt konkluderte med at det på dette tidspunktet, ikke forelå en krenkelse av EMK art. 8 for Mustafa sin del. Dette samsvarer med synspunktet i Butt-dommen i EMD, at innvandringsregulerende hensyn gjør at barn identifiseres med foreldrene handlinger og utvises sammen med foreldrene. Det avgjørende prinsippet i Butt-saken var imidlertid at når barna ikke ble uttransportert sammen med omsorgsforelderen, men fortsatte oppholdet i landet, oppstår en tilknytning hos barnet som staten tilrettelegger for. Da kunne hvis det utviklet seg over tid, oppstå en plikt for Norge til å innvilge oppholdstillatelse, selv om barnet var blitt myndig på vurderingstidspunktet, slik som for Butt-søsknene. Når det gjelder den etterfølgende tilknytningen hos Mustafa som barn uten omsorgs- forelderen i landet, er dette rettslig sett helt lik den vurderingen EMD gjorde i Butt v. Norge, og hvor de konkluderte med at Norge krenket EMK art 8 ved å ikke innvilge fortsatt rett til opphold.