Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:725 (2020-2021)
Innlevert: 10.12.2020
Sendt: 14.12.2020
Besvart: 17.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Viser til spørsmål 666. Norge er direkte bundet av domsresultatet i EMD. Ansvaret korresponderer med statens plikt til å hindre krenkelser, en plikt som tilligger Regjeringen. Det er aldri nok for å unngå menneskerettighetskrenkelser å vise til at vurderinger er foretatt av statens underliggende organ, slik statsråden gjør. Hvis Mustafa-saken skulle bli behandlet i EMD og det konkluderes med krenkelse, er Norge som stat ansvarlig, ikke UDI/UNE.
Hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt etter dommen for å unngå nye brudd?

Begrunnelse

Staten ved regjeringen må følge opp dommer i EMD og sikre at forvaltningen følger konvensjonsforpliktelser. Det er derfor regjeringen som har ansvar for å påse at bindende dommer i EMD følges i forvaltningen. Derfor påligger det regjeringen ansvar etter dommer som den i Butt-saken, å foreta nødvendige endringer og tiltak for å avverge at Norge på nytt krenker EMK art 8 og den praksis som er etablert av EMD. Svaret fra statsråden tyder på at det ikke er foretatt noen slike tiltak og at ansvar regjeringen har, skyves nedover i forvaltningen. Det tegnes i svaret også et bilde av at politisk ledelse ikke tar ansvaret for statens plikt til å avverge krenkelser på alvor. Dette forsterkes av det i tillegg vises til en dom i Lagmannsretten, som omhandler et annet forhold, enn det spørsmålet gjaldt og en annen situasjon enn det dommen i EMD i Butt-saken ga lovtolkning på. Derfor må nå Stortinget får full informasjon om hvilke endringer regjeringen har iverksatt for å ta sitt ansvar for at saksbehandling i underliggende etater etter dommen i EMD følger forpliktelsen og avgjørelsen i Butt-saken, slik at nyte brudd unngås.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg viser til nylige svar på tidligere skriftlige spørsmål nr. 666 og nr. 702 av henholdsvis av 10. desember og 15. desember i år.
Stortinget har bestemt dagens organisering på utlendingsfeltet. UDI og UNE er tillagt myndigheten til å avgjøre enkeltsaker. Den myndigheten UDI og UNE er tillagt, innebærer at de har plikt til å sikre at vedtak fattes innenfor rammene av Grunnloven, EMK og andre internasjonale forpliktelser. Dette er sentrale rettskilder som skal tillegges vekt ved behandling av søknader og klagesaker etter utlendingsloven.
Jeg presiserer at det i denne saken ikke er konstatert at det foreligger noe brudd på forpliktelsene våre. Det er kun fremsatt påstander om dette fra personer som er uenige i at denne saken har endt med avslag.
Stortinget har ikke tillagt meg myndighet til å gripe inn i enkeltavgjørelser som UNE har tatt, eller saker som verserer for domstolene, for å forhindre mulige fremtidige avgjørelser som kan tenkes å innebære brudd på våre internasjonale forpliktelser.
Som justisminister har jeg ansvar for å respektere og sikre menneskerettigheter som er nedfelt i Grunnloven og i internasjonale forpliktelser som Norge har sluttet seg til. Regjeringen sikrer menneskerettighetene blant annet ved å sørge for et forutsigbart og godt regelverk, og ved å etablere systemer som sikrer at personer får behandlet sakene sine på en rettssikker måte i forvaltningen og domstolene.
Hvis Norge blir felt i en dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), vil regjeringen alltid vurdere om det er behov for regelverksendringer eller endringer i instrukser eller retningslinjer for å sikre at tilsvarende brudd ikke gjentar seg. Eksempelvis ga Justisdepartementet etter Nunez-dommen i 2011 nye retningslinjer til UDI om skjønnsutøvelsen ved vurdering av forholdsmessighet i utvisningssaker som rammer barn (instruks GI-14/2011). Etter Butt-dommen fra EMD 4. desember 2012 vurderte departementet på tilsvarende måte om dommen tilsa behov for praksis- eller regelverksendringer. Dette ble ikke ansett som nødvendig fordi det faktiske saksforholdet fremsto som eksepsjonelt, og man var ikke kjent med direkte sammenlignbare saker i utlendingsforvaltningen. Regelverket sikret allerede at alle relevante hensyn og rettskilder kunne tillegges vekt i enkeltsaker.
Selv om det ikke ble foretatt endringer i regelverk eller retningslinjer som følge av Butt-dommen, utgjør dommen selvfølgelig likevel en selvstendig rettskilde som skal tillegges vekt i relevante saker. Dette har, som nevnt, UDI og UNE plikt til å sørge for.