Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:709 (2020-2021)
Innlevert: 11.12.2020
Sendt: 11.12.2020
Besvart: 17.12.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Åsmund Aukrust (A)

Spørsmål

Åsmund Aukrust (A): Hva tenker utenriksministeren om USA annerkjennelse av Marokkos suverenitetskrav på Vest-Sahara, og hvilken initiativer vil Regjeringen eventuelt ta overfor amerikanske myndigheter for å protestere mot president Trumps anerkjennelse av Marokkos suverenitetskrav på Vest-Sahara?

Begrunnelse

Det er tverrpolitisk enighet om at Norge ikke anerkjenner den marokkanske anneksjonen av Vest-Sahara. Det er selvsagt en forventning om at denne politikken ligger fast fra regjeringa side.
Vest-Sahara er ifølge Den internasjonale domstolen i Haag ikke en del av Marokko. EU-domstolen er tydelige på at Vest-Sahara og Marokko er "separate og distinkte" territorier.
Vest-Sahara er definert som et ikke-selvstyrt territorium og det saharawiske folk har rett til selvbestemmelse. Retten til selvbestemmelse er en såkalt 'jus cogens'-regel og en 'erga omnes'-rettighet som alle stater har en direkte og selvstendig plikt til å sikre blir etterlevd og innfridd. Stater har en selvstendig plikt til å fordømme åpenbare krenkelser av retten.
All den tid FN prøver å forhandle fram en løsning som er i tråd med selvbestemmelsesretten er det politisk svært kontraproduktivt å gi et tegn til anerkjennelse til Marokkos grunnløse krav på territoriet, slik USAs president gjorde 10. desember. Marokko motsetter seg åpent saharawienes selvbestemmelsesrett.
Norge har alltid vært tydelige på at grensers ukrenkelighet og selvbestemmelsesretten er avgjørende pilarer i norsk utenrikspolitikk. Okkupasjonen av Vest-Sahara er et av de tydeligste bruddene på folkeretten. Norge skylder det saharawiske folk å være tydelige i måten vi omtaler overgrepet som er blitt begått mot dem.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Norske posisjoner når det gjelder Vest-Sahara ligger fast, er godt kjent av partene og kommunisert utad (jeg viser i denne sammenheng også til mine tidligere svar til Stortinget på spørsmål om Vest-Sahara). Norge har vært tydelig på at en politisk løsning på Vest-Sahara-konflikten må være i tråd med vedtak fattet i FNs sikkerhetsråd, der det i en lang rekke resolusjoner (senest i resolusjon 2548 (2020)) understrekes at retten til selvbestemmelse for folket i Vest-Sahara må legges til grunn.

Norges holdning i spørsmålet har vært konsistent over tid og påvirkes heller ikke av den siste tids hendelser på bakken eller den nylige erklæringen om amerikansk anerkjennelse av marokkansk suverenitet. Alt som kan vanskeliggjøre en politisk løsning i tråd med relevante resolusjoner vedtatt av FNs Sikkerhetsråd er bekymringsfullt. Norge vil støtte opp om initiativer som kan få partene til forhandlingsbordet og vi mener det er svært viktig at FNs generalsekretær snarest utnevner en ny personlig utsending, da dette sporet tidligere har vist seg å være konstruktivt. Det er ingen annen farbar vei fremover enn dialog, forhandlinger og en politisk prosess. Det er viktigere nå enn noen sinne å skape ny dynamikk i og økt tillit til et forhandlingsspor ledet av FN. Denne posisjonen vil bli lagt til grunn også når Norge fra januar 2021 igjen blir medlem av Sikkerhetsrådet. Spørsmålet om Vest-Sahara og prosessen fremover er et naturlig tema for norsk dialog med både medlemslandene i Sikkerhetsrådet og andre partnere.