Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:712 (2020-2021) Innlevert: 11.12.2020 Sendt: 11.12.2020 Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren Besvart: 23.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Une Bastholm (MDG): Avisa DN skriver i dag om en navngitt person med postadresse på Ibiza som skylder over ti millioner kroner i skatt til norske myndigheter. Samtidig disponerer han angivelig eiendom i Norge, og driver eiendomsvirksomhet her gjennom Glitre-konsernet, eid fra skatteparadiset Isle of Man. Selskapet, som altså har skjult eierskap, skal ha omsatt eiendommer ved å bruke blankoskjøter, som ytterligere skjuler salget for myndigheter, kreditorer og andre.Hva vil regjeringen foreta seg for å hindre slik misbruk av blankoskjøter?
Monica Mæland: Spørsmålet er stilt finansministeren, men er oversendt meg som ansvarlig statsråd for tinglysingsloven, dekningsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Uten at jeg kan kommentere denne konkrete saken, vil jeg understreke at det er svært viktig for tilliten til skattesystemet at alle betaler den skatten de skal.Jeg er ikke kjent med hvor ofte skyldnere bruker blankoskjøter for å gjøre det vanskelig for fordringshavere å ta dekning i fast eiendom. På bakgrunn av formålet med tinglysing, og reglene for både tinglysing og fordringshavernes beslagsrett, er jeg noe i tvil om et forbud mot bruk av blankoskjøter vil være et treffende virkemiddel for å sikre at skattemyndighetene eller andre fordringshavere kan ta dekning i en fast eiendom som skyldneren eier. Bruk av blankoskjøter fører til at eiendommer ikke er oppført med reell eier i grunnboken. Det er imidlertid ingen plikt å tinglyse kjøp av fast eiendom, og grunnboken gir derfor ikke nødvendigvis opplysninger om reelt eierskap. Grunnboken er likevel tillagt rettslig troverdighet i noen sammenhenger, f.eks. i den forstand at en kjøper i utgangspunktet kan innrette seg etter opplysningene grunnboken gir om at selgeren er eier. Selv om det ikke er noen plikt å tinglyse kjøp av fast eiendom, velger de fleste å gjøre dette på grunn av risikoen det innebærer å la være. Tinglysing beskytter rettighetene til eiere, panthavere og andre som har rettigheter i fast eiendom. Tinglysing ved kjøp av hus sikrer for eksempel kjøperen mot å miste huset til selgerens fordringshavere hvis selgeren går konkurs. Tinglysing forhindrer også at en kjøper mister huset dersom en uærlig selger skulle selge det til flere samtidig. Formålet med tinglysing er derfor et annet enn å gi allmennheten informasjon om rette eier.Slik jeg ser det, legger regelverket godt til rette for at skattemyndigheter og andre fordringshavere kan forfølge kravene sine, selv om det nødvendigvis blir vanskeligere der informasjon om skyldnerens økonomiske forhold er lite tilgjengelig. I denne sammenhengen vil jeg særlig fremheve at fordringshaverne kan ta dekning i en fast eiendom som skyldneren eier, også der en annen enn skyldneren er oppført som eier i grunnboken. Dette følger av hovedregelen om fordringshavernes beslagsrett i dekningsloven § 2-2. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-9, jf. skattebetalingsloven § 14-2, har saksøkte plikt til å gi de opplysningene som er nødvendige for tvangsfullbyrdelsen, og som saksøkte har adgang til, når namsmannen gir pålegg om det. På nærmere angitte vilkår kan det være straffbart etter straffeloven § 403 dersom skyldneren under en tvangsfullbyrdelse hindrer fordringshavere i å ta dekning i formuesgoder. Eksempler på dette kan etter omstendighetene være at skyldneren unnlater å opplyse om en gjenstand fordringshaveren kunne tatt dekning i, eller hevder at en gjenstand han selv eier, tilhører en annen. Brudd på opplysningsplikt overfor skattemyndighetene kan også være straffbart etter skattebetalingsloven § 18-2.