Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:713 (2020-2021) Innlevert: 11.12.2020 Sendt: 11.12.2020 Besvart: 17.12.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Une Bastholm (MDG): Regjeringen besluttet å lempe på krav til karantene for utenlandske arbeidstakere, tross advarsler om importsmittefare fra FHI og Helsedirektoratet. Årsaken var behovet for arbeidskraft etter at oljebransjen hadde mottatt skattegavepakken i vår. Resultatet ble at skoler er tilbake på rødt nivå, eldre isoleres igjen og service-, uteliv- og kulturbransjen blør.Betyr dette at regjeringen mener at arbeidsplasser i olja er viktigere enn andre arbeidsplasser?
Bent Høie: Regjeringen innførte den 22. juni et unntak for personer som er bosatt i og ankommer fra Schengen- og EØS-områdene til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag. Det ble innført et alternativ til 10 dagers karantene med krav om to tester etter ankomst. Etter den første negative testen kunne de arbeidsreisende jobbe, men måtte være i karantene i fritiden. Etter andre negative test, som tidligst kunne tas fem dager etter ankomst i Norge, ble de arbeidsreisende fritatt for karantene også på fritiden. I kravet om et slikt to-testregime ble det lagt et tydelig ansvar på arbeids- og oppdragsgiver for organisering, finansiering og oppfølging.Det er viktig å understreke at unntaket gjaldt arbeidsreisende generelt, og var ikke forbeholdt arbeidere i oljesektoren. Bakgrunnen for unntaket var at smitteutviklingen i Europa gikk i positiv retning på dette tidspunktet, og ulike aktører i næringslivet ønsket tilpasninger slik at de fikk benyttet utenlandsk arbeidskraft igjen. Det var aldri aktuelt å gjøre endringer som ikke var smittevernfaglig forsvarlige. Nettopp derfor ga Helse- og omsorgsdepartementet oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om å vurdere et alternativ til innreisekarantene ved bruk av testing. På lik linje med andre sektorer har utviklingen i smittesituasjonen vært avgjørende for hvor strenge tiltak som har vært gjeldende også overfor arbeidsreisende. I sommer og høst økte aktiviteten også i de andre bransjene som stortingsrepresentanten trekker frem. Dette er også bransjer som benytter seg av arbeidskraft som ikke er bosatt i Norge, men som kommer for å jobbe her i sesongen. Det gjelder spesielt reiselivet. Unntaket som ble innført gjaldt også disse arbeiderne, og en kan ikke se bort fra at unntaket ble benyttet av disse i sommer og tidlig høst når smittesituasjonen var en annen. Da smittesituasjonen endret seg i Europa utover høsten innførte regjeringen en rekke tiltak for å unngå smitteimport og å hindre smittespredning i Norge. Regjeringen har strammet betydelig inn på unntakene i karantenereglene, og i tillegg innført krav om negativ test før ankomst til Norge og krav om opphold på karantenehotell.Det omtalte unntaket ble strammet inn den 28. oktober. Unntaket ble endret slik at det ble krav om negativ test før arbeid kunne starte og krav om testing hver tredje dag. Videre ble det stilt krav om at arbeids- eller oppdragstakeren måtte være innkvartert på enerom de ti første dagene i landet. Det ble også tydeliggjort at arbeidsgiver skal legge til rette for avstand til andre når arbeidstakeren er i fritidskarantene. Unntaket ga fra dette tidspunkt ikke lenger fritak for innreisekarantene på fritidenDen 31. oktober ble unntaket strammet ytterligere inn. Da ble unntaket endret slik at utenlandske arbeidstakere som i de siste 10 døgnene før de kom til Norge hadde oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå, ikke lenger kunne benytte seg av dette unntaket om testing hver tredje dag. Det medfører at dette unntaket i dag kun er anvendelig for arbeidsreisende fra Nordjylland i Danmark, Grønland, Færøyene, Island, Irland og Finland (med unntak av Helsinki-området).