Begrunnelse

Ved Universitetet i Oslo har en gruppe pensjonister i fem år fulgt, og kollokvert over, fysiske forelesninger.
Dette ble de fra høsten 2020 avskåret fra, fordi universitetet ikke ville gjøre digitale forelesninger tilgjengelige for dem.
Universitets- og høgskolelovens § 3.8, andre ledd, sier at forelesninger som hovedregel er offentlige. Begrunnelsen for bestemmelsen er dels at utdanning er et kollektivt gode som alle skal kunne ta del i, dels at det er av offentlig interesse hva som undervises ved høyere utdanningsinstitusjoner.
På Universitetet i Oslo er det fakultetene og instituttene som avgjør om og hva som skal tilbys offentligheten av digitale forelesninger. For pensjonistene, og andre «gratispassasjerer» som har fulgt åpne forelesninger på HF-fakultetet og SV-fakultetet, ble svaret at de ikke fikk tilgang.
Digitalisering er en teknologi som bidrar til økt spredning av digitale undervisningstilbud, som kan benyttes uavhengig av tid og rom.
Koronapandemien ga universitets- og høgskolesektoren verdifulle erfaringer med digitale hjelpemidler. Studenter og forelesere på universitetene fikk et løft i digital kompetanse.
Digital undervisning har både har styrker og svakheter, men når forelesninger gjøres digitalt tilgjengelige for allmennheten, blir de tilgjengelige for mange flere enn de som fysisk kan møte på studiestedet. Slik kan digital undervisning bli et virkemiddel for livslang læring.
Med bakgrunn i erfaringene fra digitaliseringsbølgen, er det grunn til å vurdere mer permanente strukturer for åpent tilgjengelige, digitale studieløsninger.
Digitalisering muliggjør læring og høyere utdanning for flere, og det er viktig å ha klarhet i hva gjeldende regelverk åpner og stenger for.