Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:728 (2020-2021)
Innlevert: 11.12.2020
Sendt: 14.12.2020
Besvart: 21.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Har regjeringen oversikt over hvilket omfang de ubemannende grenseovergangene benyttes: hvordan vil regjeringen sikre nødvendig grensekontroll for å hindre importsmitte, og har regjeringen vurdert å utvide muligheten til å dele informasjon på tvers av etater for å kartlegge risikoen for importsmitte?

Begrunnelse

Det er en uttrykt bekymring for importsmitte. På denne bakgrunn er det innført regler for negativ test ved ankomst til Norge og krav om karantene.
Mange grenseoverganger er ubemannende og uten kontroll, flere av disse er i gamle Østfold fylke. Det er viktig å hindre at åpne grenseoverganger blir en kilde til importsmitte, med manglende kontroll ved regelverket for karantene og testing.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Personkontroll på indre grense er et ekstraordinært tiltak. Kontrollene skal gjennomføres slik at vareflyten og rettmessige personbevegelser over indre grenser påføres minst mulig ulempe, samtidig som formålet med kontrollene nås. Det skal ikke være noen steder hvor et betydelig antall reisende kan krysse indre grense uten å bli underlagt kontroll.
Politidistriktene tilegner seg kunnskap om trafikkbildet utfra statistikker fra Statens veivesen, gjennom samarbeid med Tolletaten og fra politiets egne innhentede data, og innretter kontrollaktiviteten etter dette.
Politidirektoratet har opplyst at politidistriktene har stående grensekontroll på de mest trafikkerte grenseovergangene, henholdsvis døgnkontinuerlig eller til fastsatte tider ut fra risikovurderinger og hvor det erfaringsmessig er trafikk over grensen. I tillegg kontrolleres de ulike grenseovergangene med streifpatruljer.
Politiet har et nært samarbeid med andre etater, som dermed bidrar til å styrke arbeidet med kontroll på indre grense. Tolletaten bistår med gjennomføring av personkontroll etter anmodninger fra lokalt politidistrikt på steder hvor det utføres tollkontroll. Politiet mottar også bistand fra Heimevernet til overvåkning/streifpatruljering av grensen.
Som eksempel på risikobasert tilnærming til grensekontroll, viser jeg til tiltakene i forbindelse med sesongfisket i Lofoten, hvor Nordland politidistrikt i samarbeid med tolletaten og Heimevernet vil innskjerpe grensekontrollen.
Det er også behov gode smitteverntiltak ved vinterfisket etter sesongarbeiderne har passert grensen. Her har det den siste tiden vært gjennomført flere møter mellom ulike relevante aktører og vi jobber nå med å lage en egen tiltaksplan for å redusere risikoen for smitte. Denne planen vil inkluderer tiltak i flere sektorer, herunder justis, helse, næring- og fiskerisektor.
Fiskerinæringen må selv ta et ansvar for at sesongarbeiderne har tilfredsstillende boforhold og fortløpende holde lokale myndigheter orientert. Fylkesmannen i Nordland har gjennom utvalgte vertskommuner etablert karantenehoteller i regionen. Det store antallet sesongarbeidere vil utfordre kapasiteten til disse. Dette følges opp av DSB. Helsemyndighetene følger opp egen kapasitet i regionen. Politiet vil også ha en aktiv grensekontroll i hele regionen.
Helsedirektoratets kommunikasjonstiltak om karanteneregler og øvrige smitteverntiltak vil også forsterkes i tiden framover. Målgruppene er alle innreisende til Norge, herunder utenlandske arbeidstakere og utenlandske besøkende til Norge. I forbindelse med Lofotfisket fra tidlig januar organiseres det et bredt samarbeid for å sikre god dialog med næringen, kommuner og andre aktører i Nordland, Troms og Finnmark.
Arbeidstilsynet vil på sin side føre tilsyn rettet mot fiskeindustrien i hele vinterfiskesesongen hvor blant annet arbeidsgivers ivaretakelse av smittevern vil være tema.
For å ytterligere redusere risikoen for importsmitte skal et digitalt innreiseregistreringssystem etableres. Hovedregelen er at alle som skal passere grensen skal registrere seg i systemet.