Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:730 (2020-2021)
Innlevert: 11.12.2020
Sendt: 14.12.2020
Besvart: 17.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Mener statsråden at Stortingets innflytelse på domstolstrukturen har blitt styrket eller svekket etter vedtaket om å endre domstolloven § 22 i Stortinget 10/12 2020?

Begrunnelse

Domstolloven §22 ble endret etter et forslag fra mindretallet i justiskomiteen, Høyre og Frp. Etter deres utsagn under debatten om domstolene i Stortinget den 10. desember skulle denne endringen kodifisere og dermed styrke Stortingets innflytelse i saker om endring av domstolstruktur.
Problemet er bare at vedtaket etter manges mening har gjort Stortingets innflytelse svakere. Praksis har nemlig til nå vært at mindre endringer i rettskretsgrensene har vært bestemt av Kongen og forelagt Stortinget, mens større endringer har vært lagt fram som en egen sak for Stortinget. Jamfør svar fra tidligere justisminister Kallmyr til stortingsrepresentant Jenny Klinge om dette.
Det er bare en måte dette vedtaket kan ha unngått å svekke Stortingets innflytelse, og det er hvis §22, som ble endret, ikke skal anvendes i rettskretsendringer generelt, men kun for mindre endringer i rettskretsgrensene. Jeg har fått opplyst at dette har vært praksis for anvendelse av denne paragrafen til nå.
På grunn av alt hastverket i komitebehandlingen om domstolstruktursaken fikk komiteen heller ikke avklart spørsmålet om virkeområdet til §22 framover før stortingsbehandlingen. Statsråden svarte heller ikke konkret på spørsmål som Lene Vågslid og Jenny Klinge sendte statsråden uken før debatten. Dersom stortingsflertallet og regjeringen mener at endringen i §22 skal gjelde også større endringer i rettskretsene - og ikke bare mindre justeringer, innebærer “Endringer i rettskretsene skal forelegges Stortinget.” slik det framstår som en degradering av Stortingets innflytelse i struktursaker.
Jeg oppfatter det slik at regjeringen bare vil måtte forelegge større endringer for Stortinget, ikke legge fram dette som en egen sak. Altså at de kan orientere Stortinget om det, ikke legge opp til en egen saksbehandling med endelig vedtak i Stortinget. Dette trenger en avklaring.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Endringen i domstolloven § 22 er en kodifisering av gjeldende praksis. Ettersom praksisen nå kodifiseres i lov kan den bare endres ved et nytt lovvedtak, og slik sett er Stortingets innflytelse styrket.
Praksisen som nå kodifiseres går ut på at regjeringen forelegger forslag til endringer i
domstolstrukturen for Stortinget før regjeringen vedtar endringene ved kongelig resolusjon. Ved de to foregående strukturreformene ble regjeringens forslag forelagt Stortinget i form av en stortingsmelding, henholdsvis St.meld. nr. 90 (1981-
1982) og St.meld. nr. 23 (2000-2001), før regjeringen vedtok strukturendringene ved kongelig resolusjon, med hjemmel i domstolloven § 22. Ved mindre endringer i domstolstrukturen har regjeringen på samme måte forelagt forslagene for Stortinget, da gjennom den årlige budsjettproposisjonen, før regjeringen har vedtatt strukturendringene ved kongelig resolusjon, også da med hjemmel i domstolloven § 22.
Både større strukturreformer og mindre justeringer i domstolstrukturen har altså vært forelagt Stortinget, og deretter vedtatt ved kongelig resolusjon etter domstolloven § 22. Slik vil det også være når endringene i domstolloven § 22 trer i kraft.