Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:726 (2020-2021)
Innlevert: 11.12.2020
Sendt: 14.12.2020
Besvart: 23.12.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Allerede i mai 2018 uttalte regjeringa at dagens regelverk er utdatert, men regjeringa har ikke klart å levere helhetlige forslag endringer i barnehageloven. Nå har regjeringspartiene og FrP vedtatt å sette ned et utvalg med bl.a. PBL (Private barnehagers landsforbund) som skal utrede finansieringen av private barnehager.
Kommer regjeringa til å vente med forslag til endringer i barnehageloven til utvalget, som inkluderer de kommersielle barnehagers egen interesseorganisasjon, har sett på det for regjeringa og FrP først?

Begrunnelse

Private aktører som ønsket å bygge barnehager fikk investeringstilskudd, full momskompensasjon og gunstige lån i Husbanken som følge av barnehageforliket i 2003. Rundt 5,7 milliarder av Husbankens totale utestående barnehagelån på 11,5 milliarder kroner har gått til barnehager i fire kommersielle barnehagekonsern. (Dagbladet 13.08.19). En av de fire kommersielle kjeder som har halvparten av Husbankens totale utestående barnehagelån, er Trygge Barnehager. Det er kjent at de ba kommunal- og moderniseringsministeren stanse eller utsette regjeringens forslag om å avvikle ordningen med husbanklån til private barnehager, jf. Dokument nr. 15:370 (2020-2021). Eiendommer er store verdier for de kommersielle barnehageselskapene, og de har økonomiske interesser i ordningen med gunstige lån i Husbanken.
I regjeringens budsjettforslag står det at:

«Regjeringen foreslår å avvikle lån til private barnehager fra 2021. Bakgrunnen for dette er at det private kredittmarkedet fungerer godt, og at aktørene har mulighet til å ta opp lån i markedet til ordinære vilkår. I den forbindelse vises det også til at lån fra Husbanken skal supplere, ikke konkurrere med, private banker.»

Men regjeringspartiene og FrP vedtok også at «Stortinget ber regjeringen om å videreføre kapitaltilskuddet til private barnehager på 2020-nivået, i utgangspunktet for første halvår 2021, samt nedsette et hurtigarbeidende utvalg der bl.a. KS og PBL deltar, for å utrede finansieringen av private barnehager, herunder muligheten for lån i Husbanken. Det henstilles til regjeringen å fremme forslag om fastsettelse av kapitaltilskuddet for private barnehager for andre halvår 2021 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.» jf. Vedtak 156.
I mai 2018 uttalte daværende kunnskapsminister at «Overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Dagens regelverk er utdatert». Videre sa han at «Nå er vi i en ny tid, og nå må vi lage regler som er tilpasset at en stadig større andel av de private barnehagene inngår i store kjeder.». Det har som kjent ikke kommet nye regler. Nå blir det satt ned et utvalg, der det er presisert at PBL som kjemper for de kommersielle barnehagers interesser skal delta i. Dette utvalget skal utrede finansieringen av private barnehager.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Som jeg har orientert om en rekke ganger og sist i interpellasjonen 13. oktober 2020 med representanten Moxnes, har Kunnskapsdepartementet gått gjennom dagens regelverk for private barnehager. Departementet sendte en rekke forslag til regelverksendringer på høring våren 2019. Før sommeren vedtok Stortinget regjeringens forslag om et nytt nasjonalt økonomisk tilsyn for private barnehager. Det nasjonale tilsynet vil ha bedre forutsetninger enn kommunene til å se nærmere på de private barnehagene som inngår i konserner og som har krevende organisasjonsformer. Stortinget vedtok også viktige presiseringer i regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Disse regelverksendringene vil føre til både bedre praktisering av regelverket og et bedre og mer effektivt økonomisk tilsyn med de private aktørene.
I Prop. 1 S (2020-2021) foreslo regjeringen å sette ned pensjonspåslaget i driftstilskuddet til private barnehager fra 13 prosent til 11 prosent. Videre foreslo regjeringen å justere og forenkle søknadsordningen for private barnehager med vesentlig høyere pensjonsutgifter. Disse forslagene var i tråd med høringen våren 2019, hvor departementet blant annet mente at det var utbetalt mer i tilskudd til pensjon enn det private barnehager har behov for. Gjennom Stortingets budsjettvedtak for 2021 er det bestemt reduksjonen i pensjonspåslaget og endringene i søknadsordningen reverseres, og at kapitaltilskudd skal videreføres nominelt første halvår 2021, jf. Innst. 2 S (2020-2021) og vedtak 156. Stortinget har videre bedt meg opprette et hurtigarbeidende utvalg der blant annet PBL og KS deltar som skal utrede finansieringen av private barnehager, herunder mulighet for lån i Husbanken. Jeg tar Stortingets beslutning til etterretning, og vil opprette et slikt utvalg så raskt som mulig. Jeg er opptatt av at det hurtigarbeidende utvalget har et solid beslutningsgrunnlag som baserer seg på flere regnskapsår. Jeg ønsker derfor at utvalget skal ta utgangspunkt i den nylig avlagte rapporten fra velferdstjenesteutvalget og rapportene Kunnskapsdepartementet har bestilt i forbindelse med gjennomgangen av regelverket. I tillegg må departementet og utvalget gjøre analyser av regnskapstallene for 2019 som akkurat er kommet. Jeg forventer også at utvalgets medlemmer vil komme med egne og mer utfyllende analyser som kan være med på å belyse den økonomiske situasjonen for private barnehager de siste årene. Jeg ser derfor fram til å motta rapporten fra det hurtigarbeidende utvalget.
Jeg er opptatt av å lage et regelverk som fungerer godt som helhet og som står seg over tid. Endringer i rammevilkårene for de private barnehagene vil kunne få stor betydning for aktørene selv, men også for foreldre, barn og ansatte. Dette er også bakgrunnen for at vi jobber videre med flere av forslagene vi sendte på høring i 2019. Dette inkluderer forslag som skal sikre mer innsyn og bedre kontroll med midlene i de private barnehagene, herunder regnskapskrav, krav til dokumentasjon og krav om at hver barnehage skal være eget rettssubjekt. Dette er type forslag som velferdstjenesteutvalget mener er viktig for å sikre transparens og god kontroll av velferdstjenestene. Utvalget legger også vekt på at det vil skape mer harmoni mellom ulike deler at utdanningssektoren dersom skoler og barnehager er underlagt samme regulering på dette området. I tillegg jobber vi med forslag som skal sikre bedre informasjon om salg og omstruktureringer av virksomheten. Som allerede varslet, vil jeg vil komme tilbake til Stortinget når vi har utredet disse forslagene ferdig.
Avslutningsvis vil jeg også vise til at velferdstjenesteutvalgets rapport akkurat er sendt på høring. Utvalget har en rekke forslag om barnehagesektoren som vi vil vurdere nærmere, blant annet basert på høringsinnspillene som kommer inn.