Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:766 (2020-2021)
Innlevert: 15.12.2020
Sendt: 15.12.2020
Besvart: 21.12.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Kan ministeren gjøre greie for ordningen for finansieringen av de private skolene vi har i Norge?

Begrunnelse

Det har vært mye debatt om privatskoler den siste tiden og i den forbindelse ønsker jeg å stille kunnskapsministeren noen spørsmål rundt finansieringen av de private skolene vi har i Norge. Slik jeg har forstått det får en kommune et visst antall kroner pr elev i skolen. Privatskoler får 85 % av den summen pr elev. 15 % blir holdt igjen for å betale kommunale utgifter for eleven. PPT etc. Dette kan kanskje gjøres forskjellig fra kommune til kommune. Men så langt høres ordningen grei ut. Men så kommer det egentlige spørsmålet. Hvordan blir dette inntektsfordelt mellom kommunene. Er det slik at en kommune med mange elever på private skoler får større andel eller inntektsfordeles dette slik at summen blir fordelt likt på alle kommuner i Norge, uansett om de har en privatskole eller ikke.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Frittstående grunnskoler blir finansiert gjennom statlige tilskudd og egenbetaling fra elevene, mens kommunale skoler blir finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene. De frie inntektene til kommunene beregnes i utgangspunktet ut fra antall innbyggere i kommunen, uavhengig av om elevene går i kommunal, frittstående eller statlig skole. Når en elev velger en frittstående eller statlig skole, vil kommunens utgifter knyttet til denne eleven bli betydelig redusert. Kommunene har likevel noen kostnader for elever som går i frittstående og statlige skoler som skoleskyss, spesialundervisning og morsmålsundervisning. Kommunene må også ha en viss beredskapskapasitet for å til enhver tid kunne gi tilbud til elever som ønsker å gå i kommunal skole.
Det gjøres et trekk i rammetilskuddet til kommunene for å ta høyde for at de har lavere utgifter til grunnskoleopplæring når elever i kommunen går i frittstående eller statlige skoler. Dette trekket skjer gjennom to ordninger:

• Det gjøres et trekk i det samlede rammetilskuddet til kommunene i makro basert på endringen i antallet elever i frittstående og statlige skoler nasjonalt. Trekket tilsvarer 80 pst. av gjennomsnittskostnaden for elever i kommunale skoler. Dette kalles trekkordningen.
• I tillegg blir det gjort en omfordeling mellom kommunene. Det skjer ved at kommuner med elever i friskoler eller statlige skoler blir trukket i rammetilskuddet etter antall elever. Også denne trekksatsen ligger under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis, siden den marginale innsparingen for kommunen er lavere enn gjennomsnittskostnaden. Det samlede trekket føres tilbake til alle kommuner gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Dette kalles korreksjonsordningen.

I 2021 trekkes det 190 mill. kroner ut av det samlede rammetilskuddet til kommunene som følge av flere elever i frittstående og statlige skoler skoleåret 2019-2020, enn året før. Dette trekket fordeles på alle kommunene uavhengig av om de har elever i frittstående og statlige skoler, eller ikke.
Deretter skjer det en omfordeling gjennom korreksjonsordningen. Drammen kommune har for eksempel 273 elever i vanlig undervisning i statlige og frittstående skoler. Trekksatsen i korreksjonsordningen for vanlig undervisning er 105 600 kroner per elev i 2021. Drammen kommune trekkes derfor 28,8 mill. kroner i korreksjonsordningen.
Det samlede trekket i korreksjonsordningen for alle kommunene i landet er om lag 2,75 mrd. kroner. Siden korreksjonsordningen er en omfordeling mellom kommunene, blir det samlede trekket tilbakeført til kommunene etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, hvor antall innbyggere i kommunen veier tungt. Det betyr at Drammen kommune får tilbakeført 51,6 mill. kroner i 2021. Netto øker rammetilskuddet til Drammen kommune med 22,8 mill. kroner gjennom korreksjonsordningen, fordi kommunen har en forholdsvis lav andel elever i statlige eller frittstående skoler.
Et annet eksempel er Lyngdal kommune som har 171 elever i vanlig undervisning i statlige og frittstående skoler. Det betyr at kommunen blir trukket 18,1 mill. kroner i rammetilskuddet. Lyngdal er en mye mindre kommune enn Drammen og får tilbakeført 5,8 mill. kroner gjennom kostnadsnøkkelen. Netto reduseres rammetilskuddet til Lyngdal kommune med 12,3 mill. kroner, fordi kommunen har en forholdsvis høy andel elever i statlige eller frittstående skoler.
Trekk- og korreksjonsordningen fungerer på tilsvarende måte for fylkeskommunene og elever i frittstående eller statlige videregående skoler.
Godkjente frittstående skoler får statstilskudd tilsvarende 85 pst. av gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den kommunale skolen. Skolepenger kan normalt utgjøre inntil 15 pst. av tilskuddsgrunnlaget.