Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:772 (2020-2021)
Innlevert: 15.12.2020
Sendt: 16.12.2020
Besvart: 22.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av ordningen med fremtidsfullmakt med tanke på omfang og hvordan dette ivaretar rettsikkerheten til dem det gjelder, og vil regjeringen vurdere en lovendring for å rette opp i mangler i dagens lovverk som kan utgjøre en fare for rettssikkerheten?

Begrunnelse

Viser til sak i E24 om at direktør for vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Viken mener at ordningen med fremtidsfullmakt må forbedres, dersom den skal bli troverdig og et godt og trygt alternativ. I flere år har avdelingsdirektøren advart mot at mangler i loven utgjøre en fare for rettsikkerheten. Fremtidsfullmakter ble innført i Norge i 2013. Ordningen er et privatrettslig alternativ til vergemål, som skal gjøre det lettere for folk selv å bestemme hvem som skal ta vare på en når man ikke lenger klarer det selv. Ingen vet hvor mange fremtidsfullmakter som er opprettet i Norge. Det er ingen offentlig kontroll med ordningen, utenom at fylkesmannen kan stadfeste at avtalen har trådt i kraft. Gjennom media er det kommer frem flere eksempler på saker der eldre kvinner har signert på fremtidsfyllmakter og andre avtaler de trolig ikke har forstått omfanget av. Spørsmålsstiller ber spesielt at statsråden vurderer om regelverket slik det praktiseres i dag, kan være i strid med vergemålslovens formål, siden at ordningen med fremtidsfullmakt kan føre til at personer som er i grenseland mellom å være samtykkekompetent og ikke, vil kunne bli utsatt for press og påvirkning fra andre, og at det er stort rom for misbruk av ordningen.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg har merket meg at E24 har hatt oppslag der testament, alminnelige fullmakter og fremtidsfullmakter har vært misbrukt. Jeg kan ikke fullt ut slutte meg til fremstillingen av ordningen med fremtidsfullmakter som er gitt der. Når det er sagt, er det dessverre slik at når ressurssterke mennesker bestemmer seg for å utnytte mer ressurssvake mennesker, kan det være vanskelig å hindre dette.
Det er likevel betydelige sikkerhetsmekanismer i vergemålsloven som skal forhindre misbruk av fremtidsfullmakter. Det er krav til dokumentets form og innhold. Det er videre krav om at vitner skal være til stede når fullmaktsgiveren undertegner dokumentet, og vitnene oppfordres til å gjøre en påtegning på dokumentet blant annet om at fullmaktsgiveren har opprettet dokumentet av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen. Disse bestemmelsene følger av vergemålsloven §§ 80 til 82.
Når fullmakten skal tas i bruk, må fullmektigen underrette både fullmaktsgiveren selv og fullmaktsgiverens ektefelle eller samboer eller eventuelt andre nære slektninger om fullmaktsgiveren ikke har ektefelle eller samboer. Når nære pårørende får underretning, har de etter vergemålsloven § 56 rett til å begjære vergemål for fullmaktsgiveren som erstatter fullmaktsoppdraget. Dette kan være en praktisk løsning i tilfeller der de pårørende ikke har tillit til fullmektigen eller mener at oppdraget ikke er i fullmaktsgiverens interesse. Fullmaktsgiveren kan også tilbakekalle fullmakten om han eller hun mener at fullmektigen tar i bruk fullmakten for tidlig eller dersom fullmaktsgiveren har ombestemt seg. I tillegg skal institusjon som personen er innlagt i, og ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon melde fra om behov for vergemål, jf. vergemålsloven § 57. En adgang til å melde fra om bekymring og uro er i tillegg åpen for enhver.
En fullmakt kan også stadfestes og registreres, jf. § 84.
Fylkesmannen kan på bakgrunn av slike opplysninger fra nærstående eller andre treffe vedtak om å opprette et individuelt tilpasset vergemål der fullmakten helt eller delvis settes til side. Fylkesmannen kan da også sette inn en annen person som verge istedenfor fullmektigen.
Fullmaktsgiveren oppfordres i loven til å regulere ulike kontrollmekanismer i selve fullmakten i form av opplysningsplikt eller regnskapsplikt for fullmektigen overfor en tredjeperson. Fylkesmannen har også kompetanse til av eget tiltak å begjære at fullmektigen legger frem opplysninger og til å pålegge at fullmektigen utarbeider regnskap som fylkesmannen kan gis innsyn i, jf. § 90. Dette er praktisk der fylkesmannen har mottatt slike bekymringsmeldinger som er nevnt foran.
Vergemålsloven har etter dette en lang rekke mekanismer for å fremme selvbestemmelse og beskytte mot misbruk. I de fleste tilfellene mener jeg at dette fungerer godt.
Når uheldige enkelthendelser avdekkes, kan det likevel være grunn til å vurdere endringer med sikte på å redusere risikoen for misbruk ytterligere. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor påbegynt et arbeid med et høringsnotat der flere endringer i vergemålsloven vurderes. Dette er et område der hensynet til økt offentligrettslig beskyttelse kan stå mot hensynet til den enkeltes selvbestemmelse. En høring av disse spørsmålene vil kunne bidra til å finne det rette balansepunktet. Mulige tiltak er blant annet en meldeplikt til fylkesmannen og unntak fra taushetsplikt for enkelte institusjoner som kan bli kjent med forhold som kan gi mistanke om behov for tilsyn med fullmaktsforholdet eller behov for oppnevning av verge, for eksempel finansforetak, politi og domstoler. Dette kan gi fylkesmannen mulighet til å gripe inn tidligere. Også andre tiltak vil bli vurdert i den forbindelse.