Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:819 (2020-2021)
Innlevert: 16.12.2020
Sendt: 21.12.2020
Besvart: 08.01.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hvor langt er departementene nå kommet i gjennomgangen av lovgivningen for Bouvetøya med sikte på en klargjøring, oppdatering og opprydding i regelverk og administrative forhold og i vurderingen om øye skal innlemmes i Kongeriket Norge?

Begrunnelse

I Stortingsmelding 33 (2014-2015) Norske interesser og politikk for Bouvetøya sa regjeringen at det "i forlengelsen av diskusjonen om egen lov for Bouvetøya, vil det være naturlig å stille spørsmål om Bouvetøya fortsatt skal ha status som biland eller om territoriet bør innlemmes som en del av Kongeriket Norge. Dette fikk enstemmig tilslutning i utenrikskomiteens innstilling.
I meldingen het det at Regjeringen også legger vekt på at regelverk og administrasjon skal være oppdatert og hensiktsmessig, og at berørte departementer derfor vil gjennomgå lovgivningen for Bouvetøya med sikte på en klargjøring, oppdatering og opprydning i regelverk og administrative forhold.
Argumentasjonen var at det ikke er spesielle forhold som tilsier at Bouvetøya fortsatt skal være biland, noe som gjør det naturlig å vurdere om øya bør endre status. Videre het det at en innlemmelse av Bouvetøya i Kongerike Norge kan dessuten øke bevisstheten om at Bouvetøya er en del av Norge og at dette kan gi større interesse og forståelse for at Norge har rettigheter og forpliktelser knyttet til denne delen av territoriet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: I spørsmålet vises det til Stortingsmelding 33 (2014-2015) Norske interesser og politikk for Bouvetøya. Regjeringen pekte her på forhold som tilser en gjennomgang av lovgivningen for øya med sikte på klargjøring, oppdatering og opprydning i regelverk og administrative forhold, herunder vurderingen av spørsmålet om en egen lov for øya og hvorvidt Bouvetøya, som er norsk biland, bør innlemmes som en del av Kongeriket Norge.
Representant Hansen stilte i skriftlig spørsmål 16. mars 2018 spørsmål til utenriksministeren om status for vurderingen av spørsmålet om øyas status som biland. Spørsmålet ble besvart av daværende justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug, som i sitt svar ga en utfyllende redegjørelse for faktiske og rettslige forhold når det gjelder Bouvetøyas status som biland. Hun opplyste at Justis- og beredskapsdepartementet hadde dette spørsmålet til vurdering, og at man ville komme tilbake til saken på et egnet tidspunkt. Justis- og beredskapsdepartementet har ennå ikke ferdigstilt denne vurderingen. Dette gjelder også de øvrige spørsmålene vedrørende regelverk og administrative forhold for Bouvetøya, som også vil bli gjennomgått. Vi vil komme tilbake til Stortinget i denne saken på egnet tidspunkt.
Jeg vil imidlertid nevne at Norge i 2019 mottok anbefaling fra Kontinentalsokkelkommisjonen om sokkelens utstrekning utenfor Bouvetøya. Kontinentalsokkelen utgjør om lag 612 523 km2, hvorav 170 783 km2 er utenfor 200 nautiske mil. I dette området har Norge etter havretten suverene rettigheter til undersøkelser og utnyttelse av både de levende og ikke-levende ressursene på havbunnen. Anbefalingen var i all hovedsak i samsvar med den dokumentasjon Norge tidligere har fremlagt for kommisjonen. Med dette er det skapt klarhet når det gjelder kontinentalsokkelen rundt Bouvetøya. Det er viktig for Norge som kyststat å legge grunnlaget for en forsvarlig forvaltning av området. Avklaringen av kontinentalsokkelens utstrekning er et viktig skritt i denne retningen.