Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:783 (2020-2021)
Innlevert: 16.12.2020
Sendt: 17.12.2020
Besvart: 05.01.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden stille seg positiv til å se på muligheter for utvidelse av hva som etter omsetningskravet regnes som biodrivstoff til også å omfatte blått og grønt hydrogen?

Begrunnelse

I følge omsetningskravet er det et krav at en viss andel av alt drivstoff som selges til veitrafikk skal være biodrivstoff. Fra 2020 stilles det også krav i luftfart.
De som omsetter biodrivstoff må hvert år dokumentere og rapportere til Miljødirektoratet hva slags biodrivstoff de bruker for å oppfylle omsetningskravet, og at dette oppfyller et sett med bærekraftskriterier. Det finnes i hovedsak tre godkjente drivstoff, biodiesel, bioetanol og HVO. Hver av aktørene som selger drivstoff i Norge må levere en andel av den totale leveransen til drivstoff for vei og luftfart fra en eller flere av disse drivstofftypene. De tre drivstofftypene er en begrenset ressurs, dermed setter det også et tak på hvor mye drivstoff hver enkelt av aktørene som formidler drivstoff kan selge. Disse drivstoffene er derfor også høyt priset.
Jeg lurer derfor på om statsråden vil stille seg positiv til å utvide hva som kan telle med i omsetningskravet av biodrivstoff til også å gjelde drivstoff basert på grønn og blå hydrogen.
Drivstoff basert på slikt hydrogen vil også være nullutslippsdrivstoff.
Utvidelse av hva som kan regnes med i omsetningskravet for biodrivstoff basert på blått og grønt hydrogen kan skape grunnlag for ny virksomhet innen hydrogen i Norge. Dette kan derfor være et tiltak som kan skape økt tilgang på nullutslippsdrivstoff, samtidig som det stimulerer økt hydrogen aktivitet i Norge.
Eksempler på anvendelse av grønt og blått hydrogen er produksjon av metanol som kan brukes til å produsere flybensin. Hydrogen kan som kjent også brukes direkte som drivstoff i personbiler.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Hydrogen er ein energiberar som har betydeleg potensial til å redusere utslepp, nasjonalt og globalt, og til å skape verdiar for norsk næringsliv. I dag blir det brukt om lag 70 millionar tonn hydrogen globalt, hovudsakleg i kjemisk industri og i oljeraffinering. Om lag 90 prosent av hydrogenet som blir brukt i Europa, blir i dag produsert frå naturgass, noko som medfører betydelege utslepp.
Hydrogenstrategien frå regjeringa blei lagd fram 3. juni 2020. Strategien legg grunnlaget for det vidare arbeidet regjeringa gjer med hydrogen, og ein må sjå strategien i samanheng med andre relevante dokument regjeringa har lagt fram eller arbeider med. For at hydrogen skal vere ein låg- eller utsleppsfri energiberar, må han produserast med ingen eller svært låge utslepp. Som vist i Klimakur 2030 er teknologien umoden for bruk i enkelte sektorar. Høge kostnader er ein sentral barriere for å bruke hydrogen i maritim transport og tungtransport og som ein innsatsfaktor i industriverksemd. Eit viktig mål for regjeringa er å auke talet
på pilot- og demonstrasjonsprosjekt i Noreg og gjennom dette bidra til teknologiutvikling og kommersialisering. Målet blir støtta av ei brei satsing på nullutsleppsteknologiar og -løysingar gjennom heile verkemiddelapparatet. Noregs forskingsråd, Innovasjon Noreg og Enova medverkar til utviklinga og demonstrasjonar av energi- og kostnadseffektive metodar og ei verdikjede for produksjon, transport, lagring og bruk av rein hydrogen, mellom anna gjennom felles utlysingar i PILOT-E.
Det er òg etablerte verkemiddel som støttar produksjon av hydrogen. Hydrogen produsert med elektrolyse er støtta gjennom et fritak for elavgift for den elektrisiteten som blir nytta i produksjonsprosessen.
I statsbudsjettet for 2021 har regjeringa satt av 100 millionar kroner til ei forsterka satsing på hydrogen, med særleg vekt på å støtte utviklinga og etableringa av infrastruktur. Regjeringa er særleg interessert i arbeid med knutepunkt og leverandørkjeder, som legg til rette for bruk av hydrogen. Regjeringa vil i løpet av våren 2021 leggje fram ei melding for Stortinget om langsiktig verdiskaping basert på dei norske energiressursane som og vil innehalde eit nytt vegkart for hydrogen som skal bidra til å systematisere satsinga vidare.
Slik omsetningskravet til biodrivstoff er utforma i dag, er det berre biodrivstoff som kan telle inn mot omsetningskravet, det vil seie drivstoff som er produsert av biologisk materiale. Det stilles også berekraftskriterier til biodrivstoff som blir brukt til å oppfylle omsetningskravet. Det er ikkje mogeleg å oppnå kravet med rein hydrogen, eller andre hydrogenbaserte alternativ som ammoniakk. Eg tolkar det til at spørsmålet syner til om regjeringa har vurdert å inkludera flytande syntetiske drivstoff (såkalla e-fuels), som nyttar hydrogen i framstillinga, inn i omsettingskravet.
Det går fram av revidert Fornybardirektiv (2018/2001) at visse typar fornybare drivstoff av ikkje-biologisk opphav bør inkluderast i EU-landa sitt mål om 14 pst. fornybar energi i transportsektoren innan 2030. Det krev at det syntetiske drivstoffet medverkar til ein utsleppsreduksjon på minimum 70 pst. over livsløpet samanlikna med bruk av drivstoff med fossilt opphav. Kva slag metodikk og kva som skal inngå i utrekningane av utsleppsreduksjonar for fornybare syntetiske drivstoff er ikkje endeleg fastsett, og vil bli lagt fram av EU-kommisjonen seinast 4. kvartal 2021.Det reviderte fornybardirektivet er ikkje implementert i Norge enda.
Korleis hydrogenet produserast vil påverke klimanytta til dei syntetiske drivstoffa. Grønt hydrogen produsert med fornybar energi gir ingen utslepp. Blått hydrogen produsert frå naturgass med karbonfangst og lagring gir låge utslepp, og avheng sjølvsagt av fangstgraden til anlegget. I tillegg avheng klimanytta til hydrogenbaserte drivstoff av andre faktorar, mellom anna om karbonet som nyttast har fossilt eller biogent opphav. Dersom syntetiske drivstoff nyttar karbon av fossilt opphav (frå bruk av CCU/ karbonfangst og bruk) og berre utsett utsleppa i tid, er klimanytta lågare. Det gir til dømes lite nytte å produsere blått hydrogen frå naturgass ved å skilje ut karbon, for så å lage syntetiske drivstoff som innhald fossilt karbon.
Med dagens regelverk for avgifter for mineralolje vil produksjon av syntetiske drivstoff bli avgiftsbelagt på lik linje med fossilt drivstoff. Gjennom implementeringa av ILUC-direktivet i det norske lovverket vart det på dåverande tidspunkt vedteke at syntetiske drivstoff ikkje skulle innlemmast i omsetningskravet for biodrivstoff. Regjeringa vurderer det som lite føremålstenleg på noverande tidspunkt å gjere endringar i dei eksisterande verkemidla, inkludert omsettingskravet for biodrivstoff. Dette som følge av at syntetisk drivstoff per i dag ikkje er kommersielt tilgjengeleg og i ein tidleg fase der andre delar av verkemiddelapparatet, som Enova og innovasjon Noreg, er vurderte som meir eigna. Det inneber ikkje at det ikkje kan bli aktuelt med endringar på eit seinare tidspunkt.