Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Tidlig i desember meldte regjeringen omsider at de vil komme med en ny krisepakke for studenter. Studentene har ventet helt siden juni på en løsning.
Hvor mye lengre må de vente på denne løsningen?

Svar

Henrik Asheim: Mange opplever en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av Covid-19-pandemien, også studenter. I mars opplevde Norge den største ledighetskrisen siden andre verdenskrig med 400.000 registrerte arbeidsledige. Det var dramatisk både for samfunnet, men ikke minst for de enkeltmenneskene som opplevde å miste både jobben og inntekten med kort varsel.
Regjeringen iverksatte flere økonomiske tiltak, også for studenter. Gjennom NAV fikk vi på plass en lønnskompensasjonsordning. Formålet med den midlertidige ordningen var å forlenge den samlede perioden permitterte fikk full lønn i starten av permitteringsperioden fra 15 dager til 20 dager, samtidig som arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering ble redusert fra 15 dager til 2 dager. Studenter, inkludert utenlandske studenter som er medlem i folketrygden, er et eksempel på en gruppe som kvalifiserte til lønnskompensasjonsordningen, til tross for at de ikke har rett på dagpenger i etterkant av dette eller ordinær støtte i Lånekassen. På den måten tettet lønnskompensasjonsordningen et hull for studenter som hadde havnet i en vanskelig økonomisk situasjon i løpet av våren/sommeren. Ordningen varte ut august.
Så er det slik at studenter som hovedregel ikke kan motta dagpenger. I det midlertidige dagpengeregelverket regjeringen fikk på plass i vår, som er videreført til sommeren 2021, fjernet vi imidlertid alle begrensningene for å motta dagpenger mens man studerer, så fremt man ikke mottar støtte fra Lånekassen. Det betyr at studenter som er selvfinansiert gjennom for eksempel jobb, kan motta dagpenger.
Samtidig i vår ba Stortinget regjeringen om å finne en løsning gjennom Lånekassen for studenter som opplevde inntektsbortfall. I det arbeidet gjorde vi tre ting:

1. Vi utvidet fristen for å søke lån og stipend i Lånekassen slik at de som hadde planer om å selvfinansiere studiene sine gjennom jobb, men som opplevde å miste jobben eller bli permittert, likevel kunne søke om støtte i Lånekassen
2. Vi utbetalte i april restbeløpet for månedene frem til juni for å raskt sikre likviditeten til studentene.
3. Vi fikk på plass et tilleggslån på 26 000 kroner som studentene fikk tilbud om gjennom Lånekassen. Stortinget bevilget midler for å omgjøre deler av dette til stipend.

Ordningen med tilleggslån med delvis omgjøring til stipend var ment som et målrettet krisetiltak for å hjelpe de som var i en akutt vanskelig økonomisk situasjon. Det var 47 186 studenter som søkte tilleggslånet. Dette utgjorde om lag 20 prosent av de ca. 236 000 studentene i Lånekassen som fikk tilsendt tilbud om lånet. Totalt ble det utbetalt om lag 1,2 milliarder kroner i lån, hvorav nær 400 millioner gjøres om til stipend. At det ikke var flere studenter som søkte tilleggslånet kan tyde på at det var færre enn forventet som mistet inntekt og dermed ikke oppfylte vilkårene for lånet. Det kan også bety at mange studenter klarte seg økonomisk til tross for krisen, og det skal vi glede oss over.
Nå står vi i en ny, men noe mer kontrollert situasjon. Ledigheten er høy, men den er på langt nær så dramatisk som det vi opplevde i mars. Det er også store geografiske variasjoner. Regjeringen følger situasjonen, og jeg har regelmessig dialog med studentorganisasjonene. I dialog med studentene og en løpende vurdering av situasjonen vil jeg komme tilbake til en løsning for studenter med behov for økonomisk krisehjelp.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Spørsmål

Svar