Skriftlig spørsmål fra Ingrid Heggø (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:813 (2020-2021)
Innlevert: 18.12.2020
Sendt: 21.12.2020
Besvart: 07.01.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Ingrid Heggø (A)

Spørsmål

Ingrid Heggø (A): Finanstilsynet har i rundskriv 10 des. definert byggeprosjekt som bedrifter eller bustadbyggelag har som høgrisikoprosjekter. Det har som konsekvens at standardbankane må ha meir eigenkapital pga. risikovektinga aukar til 150 %. Dermed vert byggeprosjekt finansiert av standardbanker dyrare for banken og dermed dyrare for kunden. Det vrir konkurransen i fordel av større aktørar både i bank og byggenæringa.
Vil statsråden vurdere og vil han utnytte handlingsrommet i EØS avtala slik at ein unngår auka bustadprisar i distrikta?

Begrunnelse

Norske bankar er strengt regulerte, og det er bra. Men i denne saka verkar det som om Finanstilsynet har lagt seg på ei urimeleg linje der byggeprosjekt kjem i same høg risiko gruppe som «Venture kapital» og då vesentleg meir risikabelt enn usikra forbruksgjeld til privatpersonar. Sikkerheita vert ikkje vektlagt. Finanstilsynet har ikkje utnytta handlingsrommet EØS avtala har, ved å innføre desse krava og har heller ikkje teke omsyn til at EU er på veg mot å vekte sikkerheit og førehandssal høgre ved neste revisjon og at denne type engasjement då vil få normal kapitalbinding att.
Finanstilsynet endrar kravet til dei såkalla standard bankane, ved at dei må vurdere lån til bustadprosjekter som høg risiko engasjement, og det sjølv om 100 % av leilegheitene er selde. Kravet vil også gjelde både nye og eksisterande engasjement. Kapitalkravreglane handlar om kor mykje eigenkapital bankane må ha for kvart enkelt lån banken gjev. Eigenkapital er dyrt å skaffe, og denne endringa vil medføre behov for meir eigenkapital. Det betyr at desse låna vert dyrare ut til kunden og bustadprisane vil stige. Det er 114 banker som i dag får fastsett kapitalkrava sine som standard banker, og 9 banker er såkalla IRB bankar.
Det er altså konkurransevridande då kravet ikkje gjeld alle bankar, men berre standardbankane, som vi finn flest av ute i distrikta. Dei store bankane vurderer risikoen og kravet til eigenkapital i det enkelte engasjement individuelt etter nærare bestemde reglar. Desse regelendringane er heller ikkje sendt på høyring i forkant. Kva prosess som har vore i forkant er usikkert for meg. Eg har allereie fått reaksjonar frå bankar som er uroa over denne endringa og peikar på at det både er distrikt fiendtleg, favoriserer store bankar og store byggherrer og vil føre til høgare bustadprisar.
Det ser ut som om denne regelen er foreslått for å redusere spekulasjon med høg lånegrad. Dvs. at ein ikkje har kundar ved byggestart, og dermed gamblar på å få ei høgre forteneste ved å signere sals kontraktane når bygget er nesten ferdig. Bankane i Norge og ofte utbyggar sjølv krev ei sals grad på 40-70 % før igangsetting, noko som reduserer risiko monaleg. Også 100 % selde prosjekt vert råka av endringa.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det felleseuropeiske kapitalkravsregelverket CRR/CRD IV trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. Kapitalkravsforordningen CRR har omfattende regler bl.a. om hvor mye egenkapital bankene må ha bak forskjellige typer utlån. For bankene som bruker den såkalte standardmetoden for kredittrisiko, oftest mindre banker, følger kapitalkravene direkte av regelverket. For banker som har tillatelse til å bruke interne modeller for kredittrisiko (IRB-metoden), oftest større banker, skal risiko og krav beregnes individuelt.
Etter standardmetoden i regelverket skal utlån som er forbundet med særlig høy risiko, ha en risikovekt på 150 pst., det vil si at lånebeløpet skal multipliseres med 1,5 i grunnlaget for bankens kapitalkrav. Blant utlånstypene som etter regelverket regnes å være forbundet med særlig høy risiko, er det som kalles «finansiering av spekulativ investering i fast eiendom». Dette er igjen definert som «lån til å finansiere erverv av grunn, eller utvikling eller bygging av fast eiendom på grunn, eller av fast eiendom, med sikte på videresalg med fortjeneste». Vilkårene og definisjonene for når et lån skal risikovektes med 150 pst., følger altså direkte av kapitalkravsforordningen.
På bakgrunn av en henvendelse fra Finans Norge ga Finanstilsynet i et rundskriv 10. desember 2020 veiledning til bankene om hvordan bestemmelsene i forordningen skal forstås. Siden regelverket er felleseuropeisk, tok Finanstilsynet utgangspunkt i uttalelser fra Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA. Finanstilsynet viste særlig til at EBA har uttalt at utlån til en utbygger av et eiendomsprosjekt, der avtaler med fremtidige mulige eiere av eiendommene er signert, men avtalene ikke er ugjenkallelige, skal klassifiseres som høyrisiko og ha risikovekt 150 pst. Finanstilsynet la videre til grunn at vilkåret om ugjenkallelige avtaler “vanskelig vil oppnås før det foreligger ferdigattest for eiendommene“.
Finanstilsynets rundskriv synliggjør at gjennomføringen av kapitalkravsforordningen på dette punktet kan innebære en innstramming sammenlignet med de norske reglene som gjaldt frem til 31. desember 2019, der risikovekten for slike lån var 100 pst. Reaksjoner på Finanstilsynets rundskriv tyder på at mange standardmetodebanker ikke har klassifisert slike lån som høyrisiko, og dermed har brukt risikovekter på 100 pst. også etter kapitalkravsforordningen.
Enkeltbanker og Finans Norge har i ulike kanaler kommentert Finanstilsynets rundskriv, og Finansdepartementet har i et brev 17. desember 2020 bedt Finanstilsynet besvare kommentarene, og i den utstrekning det er nødvendig og hensiktsmessig hente inn informasjon fra og holde kontakt med næringen. Departementet pekte i brevet bl.a. på forholdet mellom risikovekter for standardmetodebanker og IRB-banker, og på om signerte salgskontrakter kan anses som ugjenkallelige avtaler. Jeg legger til grunn at Finanstilsynet nå gjennomgår næringens kommentarer til rundskrivet, og herunder ser på mulighetene for å nyansere anvendelsen av regelverket. Jeg registrerer bl.a. at det er ulike syn på hva som skal til for å oppfylle vilkåret som EBA har oppstilt om ugjenkallelige avtaler, som kan være avgjørende for om hele eller deler av utlånet skal risikovektes med 150 pst.
For øvrig har departementet pekt på mulighetene for eventuelle reduksjoner i de bankspesifikke pilar 2-kravene, gitt at oppfølging av rundskrivet medfører vesentlige skjerpelser i de samlede kapitalkravene for enkeltbanker, siden de samlede kapitalkravene skal gjenspeile den samlede risikoen som bankene står overfor. I tillegg har Baselkomiteen foreslått at nye regler om behandling av utlån til utbyggingsprosjekter skal innføres i Europa fra 1. januar 2023. Komiteen har bl.a. foreslått at det skal være opp til nasjonale myndigheter å fastsette krav til forhåndssalg, egenkapitalandel mv., slik at hele utlånet kan risikovektes med 100 pst., noe det ikke er adgang til i dag. Med nye regler kan kravene bli lavere hvis risikoen er redusert som følge av f.eks. betydelig forhåndssalg og høy egenkapitalandel.