Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:826 (2020-2021) Innlevert: 21.12.2020 Sendt: 22.12.2020 Besvart: 06.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Bjørnar Moxnes (R): Nav-rapporten «Lavinntekt og levekår i Norge», viser at 5 prosent ikke har råd til å gå til tannlegen. Det er et problemet at personer som har dårlig råd ender opp med dårligere tenner. Regjeringen har varslet en Prioriteringsmelding med oppfølging av NOU 2018: 16. Hvor langt har regjeringen kommet i dette arbeidet, samt i oppfølging av stortingsvedtak 20 (2018-2019) om styrking av tannhelse, og har regjeringen vurdert tiltak slik at økonomi ikke hindrer tilgang til tannhelsetjenester?
Bent Høie: Innledningsvis ønsker jeg å understreke at tannhelse ikke er et "glemt" område i helsepolitikken. Om lag 1,2 mill. innbyggere har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven og følges opp jevnlig av fylkeskommunal tannhelsetjeneste, og de fleste av disse mottar gratis behandling. Dertil kommer en halv million voksne som hvert år mottar stønad til tannbehandling over folketrygden. Med andre ord mottar 1/3 av befolkningen offentlig finansierte tannhelsetjenester, helt eller delvis. Dette betyr ikke at vi ikke kan bli bedre. I regjeringsplattformen har regjeringen Solberg hatt som mål å videreutvikle tannhelsetjenesten, og gradvis utvide skjermingsordningene. Det har regjeringen gjort gjennom flere ulike ordninger – blant annet ved å etablere et bredt tjenestetilbud i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten til personer med alvorlig angst for tannbehandling og til personer som har vært utsatt for overgrep og tortur. I statsbudsjettet for 2021 er det bevilget 100 mill. i statlige midler til dette kombinerte psykolog/tannhelse-tjenestetilbudet. Vi har også sett at folketrygdens stønad til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt egenomsorg, nå har stabilisert seg på et nivå på omkring 50 mill. kroner årlig. Dette er to viktige ordninger som når ut til mange. NAVs undersøkelse, som det vises til i spørsmålet, bygger på data fra de årlige EU-SILC-undersøkelsene om helse. Fra EUs undersøkelser vet vi at det er et alminnelig funn i de fleste europeiske land at en del av befolkningen ikke oppsøker tannhelsetjenester. Det er derfor ikke spesielt for Norge. Det ser heller ikke ut til at land der tannhelse inngår i det forsikringsbaserte helsetjenestesystemet, har funnet gode løsninger på dette. Det er derfor ikke en enkel problemstilling som kan løses med enkle virkemidler. I Norge EU-SILC-spørreundersøkelsene av SSB, som i 2013 publiserte en analyse på oppdrag fra Helsedirektoratet rettet særlig mot den delen av voksenbefolkningen som oppgir at de ikke har oppsøkt tannhelsetjenesten til tross for at de har behov for tannhelsetjenester. I analysen fra 2013 pekte SSB på lav utdanning, lav inntekt og mottak av NAV-stønader som utslagsgivende for om en person har udekt behov for tannhelsetjenester eller ikke. Jeg har tidligere informert Stortinget om at den planlagte prioriteringsmeldingen også vil omtale prinsipper for prioritering innen offentlig finansierte tannhelsetjenester, og at oppfølging av stortingsvedtak om styrking av norsk tannhelse vil bli omtalt i denne meldingen.