Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:827 (2020-2021)
Innlevert: 21.12.2020
Sendt: 22.12.2020
Besvart: 06.01.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Åsmund Aukrust (A)

Spørsmål

Åsmund Aukrust (A): Raytheon Co er et amerikansk våpensselskap som er med å undergrave FNs fredsprosess i Vest-Sahara.
Mener finansministeren at Raytheon Co er innenfor SPU sin etiske regelverk, og vil han ev. foreta seg noe for å sørge for at selskapet ekskluderes?

Begrunnelse

Dagbladet avslørte 21. desember at Statens Pensjonsfond Utland har investert i det amerikanske våpenselskapet Raytheon Co.
Selskapet vil delta med leveranser i en større våpenavtale som USA inngår med Marokko. Avtalen er en del av en pakke der USA anerkjenner Marokkos grunnløse suverenitetskrav på Vest-Sahara.
FNs tidligere spesialutsendinger James Baker og Christopher Ross har gått svært hardt ut mot Trumps beslutning og sier den er direkte med på å undergrave FNs fredsprosess.
I 2005 var første gang fondet ekskluderte et selskap for brudd på de etiske retningslinjene. Den gang uttrykte daværende finansminister Per-Kristian Foss følgende:

“[Etikkrådet] bygde sin vurdering på at Kerr-McGee, ved sitt datterselskap Kerr-McGee du Maroc Ltd., har en kontrakt med det statlige marokkanske oljeselskapet ONAREP om lete- og kartleggingsvirksomhet av olje- og gassforekomster på kontinentalsokkelen utenfor Vest-Sahara. Marokko har i en årrekke, til tross for sterk fordømmelse fra FN, okkupert Vest-Sahara. Kerr-McGee legger etter rådets vurdering til rette for Marokkos mulige utnyttelse av naturressursene i området. Rådet anser slik virksomhet som et 'særlig grovt brudd på grunnleggende etiske normer' blant annet fordi dette kan bidra til å legitimere Marokkos suverenitetskrav og dermed undergrave FNs fredsprosess.”

Det er vanskelig å se for seg at det er mulig å undergrave FNs fredsprosess på en mer åpenbar måte enn gjennom salg av våpen gjennom den amerikansk-marokkanske avtalen om anerkjennelse, en avtale som trosser FN-charterets mest grunnleggende prinsipper.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen er opptatt av at det skal være etisk bevissthet om forvaltningen av våre felles sparepenger i Statens pensjonsfond utland (SPU). Fondet har en overordnet finansiell målsetting, men skal også være en ansvarlig investor. God finansiell avkastning over tid antas å avhenge av velfungerende markeder og en bærekraftig utvikling.
Det er fastsatt etisk motiverte retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU. Formålet med retningslinjene er å unngå å være investert i selskaper som forårsaker eller medvirker til grove etiske normbrudd. De produktbaserte kriteriene i retningslinjene omfatter visse typer våpen, tobakk, salg av våpen til stater omfattet av statsobligasjonsunntaket og kull. De atferdsbaserte kriteriene omfatter menneskerettigheter, krig og konflikt, korrupsjon, miljø, klima og andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer.
Etikkrådet for SPU gir råd om selskaper som bør utelukkes eller settes til observasjon etter retningslinjene, mens Norges Bank beslutter. Etikkrådet er faglig uavhengig av både Finansdepartementet og Norges Bank. Det følger av arbeidsdelingen at Finansdepartementet ikke vurderer eller tar stilling til investeringer i enkeltselskaper.
De ulike virkemidlene i retningslinjene skal ses i sammenheng. Før observasjon eller utelukkelse besluttes, skal Norges Bank vurdere om eierskapsutøvelse kan være egnet til å redusere risikoen for fortsatt normbrudd. Banken skal se de ulike virkemidlene den har til rådighet i sammenheng og benytte dem på en helhetlig måte.
Regjeringen oppnevnte i 2019 et offentlig utvalg som fikk som mandat å vurdere det etiske rammeverket for SPU. Utvalget avga sin utredning, NOU 2020: 7 Verdier og ansvar, i juni 2020. Utredningen har vært på høring, og departementet vil legge frem sine vurderinger av forslagene i en stortingsmelding om fondet til våren.