Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:833 (2020-2021)
Innlevert: 22.12.2020
Sendt: 23.12.2020
Besvart: 13.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Mener statsråden det er riktig at leger som jobber i Norge, utdannet i Danmark, må ta den norske LIS 1 for å starte spesialisering i Norge – til tross for at dansk KBU (klinisk basisutdannelse) er mer eller mindre identisk med norsk LIS1, og vil statsråden endre regelverket, slik at blant annet KBU bør vurderes som tellende mot LIS 1?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller har blitt gjort oppmerksom på at de nye spesialistkravene i Norge skaper utfordringer for danske vikarer med dansk KBU som ønsker å starte spesialisering. Det virker merkelig at utdannelse og deler av spesialiseringsløp fra et skandinavisk land med nær identisk helsevesen og utdanningssystem ikke skal kunne godkjennes i Norge. Det er kjent at store deler av norske leger utdannes i utlandet, og det er også ikke til å legge skjul på at vi vil ha mangler på fastleger i tiden fremover. Det virker da for spørsmålsstiller underlig at man ikke kan godkjenne gjennomført utdanning og/eller spesialisering i Danmark. Vil statsråden endre regelverket, slik at blant annet KBU bør vurderes som tellende mot LIS 1.
Konsekvensen er at LIS1 stillinger i Norge er til enhver tid besatt av disse legene som må ta dobbelt tjeneste. De opptar således en LIS1 stilling som en annen lege kunne fått. Det er mangel på LIS1 og således en flaskehals som forverres av dagens regelverk. Jeg er kjent med at dette er i ferd med å få store konsekvenser for distriktskommuner/byer som for eksempel Kragerø hvor en dansk lege som i dag er fastlege vikar i kommunen og som ønsker å bli og starte spesialisering.. På grunn av dagens regelverk velger han å flytte tilbake til Danmark. Dette er noe som vil være synd for pasientene, og ikke minst for kommunen som kan få store utfordringer med å rekruttere ny fastlege. Det er i Kragerø pt. 4 av 10 ledige fastlegehjemler.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Legenes grunnutdanning og spesialistutdanning er harmonisert i EU/EØS-området gjennom EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, som skal bidra til skal gi enklere og raskere godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Det følger blant annet av direktivet at statenes grunnutdanning og spesialistutdanning må oppfylle visse minstekrav til utdanningen både til teori og praksis, og dermed kan godkjennes gjensidig i EU/EØS-området. For å understøtte dette melder statene selv inn organiseringen av sine utdanninger, som de øvrige statene må forholde seg til. Enkelte stater har meldt inn at studentene skal ha gjennomført praksis etter grunnutdanningen, andre stater har det som en integrert del av grunnutdanningen. Danmark har i denne sammenheng meldt inn at KBU er en del av den danske grunnutdanningen i medisin. LIS1 er første del av legenes spesialistutdanning i Norge, og dermed noe som leger først kan starte på etter at de har fullført grunnutdanningen. Dette betyr at det er en betydelig formell forskjell mellom dansk KBU og norsk LIS1.
Det er flere årsaker til at Helsedepartementet vurderer at det vil være krevende å endre dagens regelverk på området. For det første vurderer departementet at det er uavklart om direktivet åpner for en slik endring som representanten foreslår. Departementet har videre vurdert at en eventuell endring som innebærer at dansk KBU kan likestilles med hele eller deler av norsk LIS1 vil være problematisk, fordi en slik endring også, etter prinsippet om likebehandling, vil måtte gjøres gjeldende for alle andre leger med grunnutdanning i medisin fra EU/EØS-land. Departementets forståelse av yrkeskvalifikasjonsdirektivet innebærer at vi ikke kan skille mellom praksisen som leger har fullført i sin grunnutdanning, selv om denne er fullført i en periode i etterkant av universitetsdelen, slik som er tilfelle i Danmark, og praksis som er fullført som en integrert del av grunnutdanningen. En slik endring ville derfor føre til at et stort antall utenlandsk utdannede leger, og muligens også norskutdannede leger, vil kunne be om fritak fra hele eller deler av LIS1 på bakgrunn av praksis som de har gjennomført i sin grunnutdanning. Dette ville hatt store konsekvenser for gjennomføringen av LIS1-ordningen i tjenestene. I tillegg vil en slik utvikling kunne føre til at det blir stilt spørsmål rundt legitimiteten til LIS1 som en del av den norske spesialistutdanningen dersom det er slik at innholdet i LIS1 kan likestilles med grunnutdanning fra andre EU/EØS-land.
Det er flere aktører som for tiden er opptatt av problemstillingen som representanten tar opp i spørsmålet. Departementet vil derfor, i samråd med Kunnskapsdepartementet, som har koordinatorfunksjonen for yrkeskvalifikasjonsdirektivet i Norge, forsøke å tydeliggjøre hvilke føringer som følger av direktivet. I tillegg har også Helsedirektoratet for tiden en rapport om LIS1-ordningen på høring, hvor problemstillingen som representanten tar opp blir berørt.