Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:832 (2020-2021)
Innlevert: 22.12.2020
Sendt: 23.12.2020
Besvart: 11.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvilke forebyggende tiltak vil helseministeren gjøre for å sikre etterlevelse av karantenereglene, og vil han vurdere strengere innreise- og karanteneregler så ikke lokalsamfunn, kommuner og bedrifter som faktisk følger reglene rammes?

Begrunnelse

22.12.20 skriver NRK at FHI frykter juks med karantene blant utenlandske arbeidere. De går langt i å beskrive hvordan arbeidere skal ha blitt bedt om å reise til Sverige i helgene for å få unntak fra karantenebestemmelser, tøying av regelverk for å skyve kostander og ansvar over på kommunene, samt for vide tolkninger av regelverk som gjelder spesielt helsepersonell og bemanningsbransjen.
FHI er tydelig bekymret for misbruk av unntakene for innreisekarantene, og sier samtidig at de ser en økning i antall utbrudd knyttet til utenlandsk arbeidskraft. Det viser data samlet inn av det nasjonale smittesporingsteamet i FHI fra lokale utbrudd.
Helseministeren og statsministeren har ved flere anledninger hevdet at unntakene fra karanteneregelverket gitt til utenlandske arbeidstakere ikke er et stort problem og heller ikke opphavet til mye smitte i Norge. Samtidig jobber den fremste fagmyndigheten med å avdekke hvordan regelbrudd rundt karantene foregår, og sier eksplisitt at de er bekymret.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg presisere at jeg mener at utenlandske arbeidere som kommer til Norge er viktige både for å sikre norske arbeidsplasser og løse avgjørende oppgaver i helse- og omsorgstjenesten. Norske arbeidere i byggeindustrien og verftsindustrien er avhengige av sine utenlandske kollegaer for at oppdrag skal vinnes, og holde fremdriften. Alternativet hadde vært at flere norske arbeidere også hadde blitt permittert og ledige. Helse- og omsorgstjenesten i både kommunene og sykehusene har i svært mange år vært avhengig av at utenlandsk helsepersonell er villig til å pendle til Norge.
Videre vil jeg understreke at de aller fleste som kommer til Norge forholder seg til de strenge norske karantenereglene. Samtidig er jeg også opptatt av at vi i størst mulig grad sikrer at karanteregelverket følges.
Vi har derfor innført flere tiltak som gjør at Norge har et av de mest vanntette systemene i Europa mot importsmitte. Av tiltak som kan nevnes er:

• før innreise må den reisende registrere opplysninger som er nødvendige for å sikre etterlevelse av karanteneplikten, for å styrke smittevernarbeidet og bidra til bedre smittesporing. Dette vil bl.a. være opplysninger om oppholdssted i karantenetiden, arbeids- eller oppdragsgiver og arbeids- eller oppdragssted
• ved innreise kreves det fremleggelse av dokumentasjon for negativ Covid-19 test som skal være tatt i løpet av de siste 72 timer før ankomst til Norge
• ved innreise må alle testes på nytt så snart som mulig og senest 24 timer etter ankomst til Norge
• alle fra områder med karanteneplikt med særlig høyt smittenivå må som hovedregel i 10 dagers innreisekarantene uten mulighet for å arbeide i karantenetiden. Det er gitt unntak for arbeidskarantene for noen særskilte grupper ved hjelp av bl.a. et strengt testregime, f.eks. personer som ivaretar samfunnskritiske funksjoner. Karantenetiden på 10 dager kan også forkortes noe ved gjennomføring av to tester hvor den siste er tatt tidligst dag 7 etter ankomst til Norge
• som hovedregel skal arbeidsreisende oppholde seg på karantenehotell i karantenetiden. Dette gjelder likevel ikke de som ved innreisen kan fremlegge bekreftelse på at arbeids- eller oppdragsgiver sørger for et egnet oppholdssted der det er mulig å unngå nærkontakt med andre, med enerom med TV og internett, eget bad, og eget kjøkken eller matservering.

Brudd på reglene kan straffes med bøter. Det nye innreiseregistreringssystemet innebærer at alle skal få informasjon om karantereglene. Registreringen vil også gjøre det enklere å kontrollere etterlevelse. Jeg mener at kommunene og Arbeidstilsynet nå har den oversikten de trenger for å kontrollere at arbeidsreisende faktisk er i karantene.
FHI har foreslått flere tiltak for å bedre etterlevelsen av karanteneregelverket. Et av de viktigste forslagene har bl.a. vært mulighet for å korte ned karantenen med test innen tre dager og så test etter dag syv. I svar på oppdrag 280 uttalte FHI bl.a. følgende:
FHI har i flere oppdrag anbefalt at det åpnes for at karantene kan forkortes ved negativ PCR-test tatt tidligst dag 7. Dersom det tar et døgn før svar foreligger, vil dette i praksis bety at karantene kan oppheves på dag 8. Anbefalingen er i tråd med oppdatert kunnskap om smittsomhet, testenes egenskaper og erfaringer fra andre land samt i utkast til anbefalinger som er sirkulert i EUs Helsesikkerhetskomite. En slik løsning vil smittevernmessig være jevngodt med 10 døgn i karantene uten test, og vil ha samfunnsøkonomiske og psykososiale fordeler. Sannsynligvis vil det også bidra til å forbedre etterlevelsen av karantene og innebære et insentiv til testing på dag 7.
Jeg har i media registrert at Arbeiderpartiet var imot ett av de viktigste tiltakene Folkehelseinstituttet foreslo for å møte de bekymringene som representanten tar opp i sitt spørsmål.