Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:851 (2020-2021)
Innlevert: 23.12.2020
Sendt: 05.01.2021
Besvart: 12.01.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hvor mange av de som er beskutt av politiet er registrert med underliggende eller aktiv psykisk sykdom, hvor mange av disse døde eller er alvorlig skadet som følge av politiets skudd, og hvordan har utviklingen av væpnede aksjoner mot psykisk syke personer vært de siste sju åra?

Begrunnelse

Personer med psykisk sykdom kan ha atferd som kan være utfordrende å takle. Sengekapasiteten i psykisk helsevern er bygget ned og det er reist kritikk mot at disse ikke får god nok hjelp.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Politidirektoratet publiserer årlig på sine nettsider oversikt over hvor mange som er beskutt av politiet. Det er ikke knyttet informasjon til om personene er registrert med en underliggende eller aktiv psykisk sykdom i denne oversikten eller for øvrig i politiets tallmaterialet.

Politiet blir jevnlig bedt om å bistå helsevesenet, og i de tilfellene lovverket tillater det, vil politiet som regel bli informert om hvorvidt det gjelder en psykisk syk person. I de fleste andre oppdrag vil det ikke foreligge bekreftede opplysninger knyttet til en persons psykiske helse. Det er begrenset anledning til å registrere helseopplysninger i politiets logg, da dette vil være særlige kategorier personopplysninger som kun kan registreres når det er strengt nødvendig. Politiet er ikke kvalifisert til å vurdere en persons helsetilstand, og kan således ikke på egen hånd fastslå noen diagnose.

Norsk politi bruker våpen svært sjeldent. Av de nesten 10 000 bevæpnede oppdrag i 2019 ble det avfyrt skudd i kun 13 av disse. I perioden 2009 til 2020 er det rapportert inn 3 døde og 22 skadde som følge av politiets bruk av skytevåpen. Det er ikke knyttet informasjon til om noen av disse var registrert med underliggende eller aktiv psykisk sykdom.

Politiet prøver nå ut bruk av elektrosjokkvåpen i utvalgte politidistrikt. Prosjektet har så langt høstet god erfaring, og peker på tydelige gevinster i situasjoner hvor man tidligere kanskje ville ha benyttet skytevåpen. Erfaringene fra prosjektet vil inngå i en evalueringsrapport som i løpet av 2021 vil gi anbefaling om eventuell videre bruk av maktmiddelet i hele politi-Norge.

Utviklingen fra 2014 til 2019 har vært jevnt stigende for bevæpning generelt. I 2014 var det registrert om lag 4 500 oppdrag der bevæpning var gitt for oppdraget, men det i 2019 er registrert i underkant av 10 000 oppdrag der bevæpning er gitt. I samme periode har det generelt vært en vekst i antall oppdrag i politiet.

Det har siden 2014 vært en stor økning i antall oppdrag for politiet som er knyttet til psykiatri og helsevesen. Politidirektoratet samarbeider med Helsedirektoratet om å vurdere rundskrivet som regulerer politiets bistand til helsevesenet. For oppdrag knyttet til psykiatri var det totalt registret 219 oppdrag der bevæpningsordre var gitt i 2014, mens det i 2019 er registrert totalt 1 990 oppdrag der bevæpningsordre er gitt.

JD vil gjennomgå veksten i bevæpning med sikte på å kartlegge årsaker.