Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:839 (2020-2021)
Innlevert: 04.01.2021
Sendt: 04.01.2021
Besvart: 11.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Føler statsråden seg trygg på at helseforetakenes planlagte sykehusbygg – særlig planene på Gaustad – ivaretar et føre-var-prinsipp hva gjelder framtidige klimaendringer og ekstremvær som jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras?

Begrunnelse

I byggteknisk forskrift, TEK10, defineres sykehus som en type bygg med spesielt strenge krav som faller innenfor TEK10 §7-3. Paragrafen sier at «byggverk hvor konsekvensen av skred, herunder sekundærvirksninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfaglig område.»
Ved planlegging av sykehus og andre helseinstitusjoner med det foretas en grundig kartlegging av geologi- og grunnforhold og etter min oppfatning må være bevist utover enhver rimelig tvil at tomta ikke vil kunne bli utsatt for skred eller ras.
I framtida vil klimaendringer og ekstremvær gi mer av alle typer skred: jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras. Det er fare for at forskrifter og regelverkendringer ikke i tilstrekkelig fanger opp potensielle klimaendringer og ekstremvær-situasjon 20, 30 eller 50 år fram i tid.
Det ser ut til at faglige advarsler om dårlige grunnforhold, og fare for skred eller flom fra f.eks. NVE og NGI av og til blir oversett eller overprøvd av andre faglige råd. Jfr. f.eks. nytt sykehus i Drammen (TU 21. febr. 2018)
Sørlandet sykehus bygger et nytt psykiatribygg for nesten 900 millioner i et område hvor det er kvikkleire. Nå tar de etter Gjerdrum-skredet en ny vurdering på utbyggingen som allerede er i gang. (NRK Sørlandet 2. jan. 2021).
Sykehusbygg må bygges ut fra et føre-var-prinsipp.
Jeg føler meg ikke trygg på at planene for å bygge nytt sykehus på Gaustad, og nedleggelse av dagens Ullevål Sykehus planlegges ut fra et føre-var-prinsipp.
Gaustad planlegges, i motsetning til dagens Ullevål, i en skråning ned mot Sognsvannsbekken.
Området har hatt leirskred, rett nok tilbake i tid:
1953: Skred langs Gaustadbekken (kilde NGI: Rapport Fare- og risikokartlegging av kvikkleiereområder, Oslo kommune)
1950: Leirskred på sørsiden av dagens planområde (Kilde Rambøl 2020. Detaljregulering for Gaustadområdet. Fagrapport. Geologi og grunnforhold. Konsekvensutredning)
Fakultetsbygget/Livsvitenskapsbygget som er under oppføring i Gaustadbekkdalen, har blitt forsinket og vesentlig dyrere enn forutsatt pga av at det var et langt større innslag av kvikkleire enn antatt. Det måtte gjøres et betydelig arbeid for å sikre massene mut utglidning. (Uniforum 26 og 27.8.2020 samt TU 31.8.20).

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Min er erfaring er at de regionale helseforetakene er seriøse utbyggere og ved alle større sykehusutbygginger gjennomføres det omfattende planarbeid med konsekvensutredninger i forkant av byggestart. Planlegging av nye sykehusbygg følger plan- og bygningsloven, som gir det samlede rammeverket for planlegging og byggesak. Planlegging etter denne loven samordner statlige, regionale og kommunale oppgaver, og legger føringer for arealbruk, samfunnsutvikling og det enkelte byggetiltak.
Da representanten har rettet særlige spørsmål knyttet til planene på Gaustad og byggteknisk forskrift, TEK 10, har jeg bedt om innspill fra Helse Sør-Øst. De har opplyst:

"På Gaustad er det gjennomført geotekniske undersøkelser både av aktuell byggetomt og omkringliggende områder. Utbygging av Nye Rikshospitalet ligger utenfor skredfarlig område. Det foreligger omfattende dokumentasjon på at områdestabiliteten er ivaretatt, og at fortsatt sikring av stabiliteten ivaretas i prosjektgjennomføringen. Det redegjøres nærmere for dokumentasjon og vurderinger i det følgende.
I forbindelse med Nye Rikshospitalet pågår reguleringsplanarbeidet, hvor det blant annet er stilt krav om konsekvensutredning for planene. For reguleringsplanarbeidet skal det i henhold til plan- og bygningsloven § 4 utarbeides planprogram som blant annet fastsetter krav til konsekvensutredning av geologi og grunnforhold. Reguleringsplan med konsekvensutredning skal legges ut til offentlig ettersyn hvor blant annet NVE som fagmyndighet er høringsinstans med innsigelsesmyndighet.
Plan- og bygningsloven med tilhørende TEK 17 (byggteknisk forskrift) har samme kravformulering vedrørende §7.3 Sikkerhet mot skred, som det tidligere regelverket TEK10, som det henvises til i spørsmålstillingen. Det er riktig at kravet i denne bestemmelsen bare kan tilfredsstilles ved å plassere sykehusbygget utenfor skredfarlig område. Krav til sikkerhet mot fare som følge av naturforhold skal først og fremst ivaretas gjennom arealplanleggingen. Arealplaner skal hindre ny utbygging i områder som vurderes som flomutsatt eller utsatt for skredfare. Det berørte området for Nye Rikshospitalet på Gaustad er ikke klassifisert som skredfarlig i noen av de offentlige plankartverkene.
Når det gjelder grunnforholdene for Nye Rikshospitalet, er disse også vurdert i forbindelse med konseptfasen og den tilhørende reguleringsplanprosessen med konsekvensutredning.
I vurderingsgrunnlaget inngår geotekniske grunnundersøkelser gjennomført på store deler av området i løpet av 2019, og tidligere utførte grunnundersøkelser i forbindelse med utbygging av Rikshospitalet på 90-tallet. Det er også innhentet data fra andre grunnundersøkelser gjort i forbindelse med utbygging av Ris skole, ved Risbekken samt grunnundersøkelser sør for Ring 3 ved Universitetskrysset:
i. Undersøkelsene på området til Rikshospitalet viser at det generelt er bergdybder på 0 til 15 meter med løsmasser bestående primært av et øvre lag med tørrskorpeleire med bløtere leire ned til berget. Det er ikke påvist sprøbruddmateriale (kvikkleire) i de grunnundersøkelsene som har blitt utført i 2019 eller i de undersøkelsene som ble gjennomført på 90-tallet.
ii. Grunnundersøkelsene fra 2019 vurderte spesielt området rundt Sognsvannsbekken og Risbekken ettersom tidligere utførte undersøkelsene indikerte at det kunne være bløtere leire i dette området. Undersøkelsene fra 2019 påviste leire som er lite sensitiv. Som en del av forprosjektet vil det i samråd med geoteknisk rådgiver bli vurdert supplerende undersøkelser av grunnforholdene i området langs Sognsvannsbekken og Risbekken.
iii. Grunnundersøkelsene ved Ris skole og sør for ring 3 ved Universitetskrysset viser at det har blitt påvist sprøbruddmateriale (kvikkleire).
Det er også gjort vurdering av sikkerhet mot skred og områdestabilitet. Undersøkelsene, som også representanten Wilkinson referer til som kilde, viste at det er registrert et leirskred i 1950 sør for ring 3, i området hvor Livsvitenskapsbygget blir bygget. Undersøkelsene viser imidlertid at det er et tydelig skille i grunnforholdene sør for ring 3 versus nord for ring 3. Sør for ring 3 er det bløtere leire og dypere til fjell, mens det nord for ring 3 er grunnere til fjell og tynnere lag av leire.
Utbygging av Nye Rikshospitalet ligger utenfor skredfarlig område jf. NVEs skredkart, og reguleringsplanområdet er ikke utsatt for skredmasser fra høyereliggende områder.
Sørvest for Rikshospitalet, i området mot Sognsvannsbekken, er det stor høydeforskjell i terrenget som tilsier at det kan være fare for skred dersom det påvises sprøbruddmateriale (kvikkleire) ved Sognsvannsbekken / Risbekken. Den geologiske vurderingen i konsekvensutredningen konkluderer imidlertid med at krav til områdestabilitet er ivaretatt i henhold til NVEs kvikkleireveileder (7/2014). Som vanlig prosedyre i en byggesak vil lokalstabiliteten vurderes nærmere i videre prosjektering.
Det er i denne sammenheng grunn til å nevne at det i forbindelse med idefasen for videreutvikling av Oslo universitetssykehus HF i april 2016 ble utarbeidet en rapport med tittelen «Spesifikk vurdering av risiko i byggefasen». Der ble blant annet grunnforholdene ved de tre lokalisasjonene Ullevål, Gaustad og Aker vurdert. I denne rapporten ble det påpekt at det er størst usikkerhet knyttet til grunnforholdene ved Ullevål, med tilhørende sannsynlighet for uønskede hendelser blant annet knyttet til setninger og bevegelser i grunnen i forbindelse med byggeaktivitet. Det er også slik at det ved tidligere utførte geotekniske undersøkelser på Ullevål fra 2015, er registrert bløt sprøbrudd- eller kvikkleire fra ca. 5 meter dybde til berg på mellom ca. 15 og 20 meter dybde".