Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:846 (2020-2021)
Innlevert: 05.01.2021
Sendt: 05.01.2021
Besvart: 08.01.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Hva vil finansministeren gjøre for å sikre at bedriftenes pensjonsavtaler først og fremst sikrer folk den pensjonen de har rett på, og ikke blir «en gullkalv for finansbransjen»?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv skriver tirsdag 5. januar om gebyrene arbeidsgivere må betale til pensjonsleverandørene i tillegg til forvaltningshonorarene.
Særlig for mindre bedrifter kan gebyrene gi en svært høy totalkostnad for å sikre sine ansatte den årlige lovpålagte pensjonssparingen.
En småbedrifteier på Gol har for eksempel i år kostnader som overstiger 50 prosent av den årlige pensjonssparingen.
Pensjonsleverandørene på sin side utelukker ikke at gebyrene vil øke ytterligere, som følge av at arbeidstakere nå slipper gebyr på oppspart pensjon fra tidligere arbeidsgivere.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Prisene i tjenestepensjonsordningene i privat sektor bestemmes av kostnadene ved å tilby og forvalte ordningene på en forsvarlig måte, og av konkurransen i markedet. Det er viktig at pensjonsleverandørene er åpne om priser og investeringsalternativer, slik at arbeidsgivere får et godt bilde av sine pensjonskostnader når de skal velge leverandør og opprette pensjonsordning for sine ansatte. Vi har et omfattende regelverk som skal bidra til dette.
Forsikringsavtaleloven stiller krav til at pensjonsleverandøren analyserer kundens behov og gir råd om hvilke produkter som passer til behovet. Loven stiller videre krav til hvilke opplysninger kundene skal få i forbindelse med tegning av forsikring, herunder om premier og vilkår. Etter finansforetaksloven skal pensjonsleverandørene organisere seg slik at det er liten risiko for interessekonflikter mellom leverandørene og kundene deres, og de skal utøve sin virksomhet i samsvar med redelighet og god forretningsskikk. Videre har forsikringsvirksomhetsloven krav til utforming av pristariffer og beregning av premier. Leverandørene skal til enhver tid ha pristariffer som bl.a. omfatter og skiller mellom premier for forsikringsdekninger, og priser for kostnader til forvaltning av pensjonsmidler og administrative tjenester. Ved utformingen av pristariffene skal leverandørene sørge for at:

«a) foretakets premier vil stå i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes,
b) foretakets premier vil være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte kontrakter blir oppfylt, og vil være betryggende ut fra foretakets økonomi, og
c) det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.»

Pristariffene skal meldes til Finanstilsynet, som ifølge loven kan forby tariffer som er “ubetryggende eller urimelige“.
Ved sammenlikning av priser må det tas hensyn til at pensjonsavtalene er sammensatt av ulike elementer. Det er vanskelig å vurdere kostnadsnivået for tjenestepensjonsordningene basert på opplysningene som gis i avisartikkelen som representanten viser til. Det er bl.a. viktig å ta hensyn til at premie for innskuddsfritaksdekninger og andre risikopremier er betaling for kjøp av forsikringer som kommer de forsikrede til gode. Innskuddsfritaksdekning er obligatorisk etter regelverket, mens andre forsikringsdekninger er valgt frivillig av arbeidsgiver. For eksempel er det mange arbeidsgivere som har valgt å betale premier som sikrer uføre- og etterlattepensjon for sine ansatte. Dette er altså ikke ulike navn på administrasjonsgebyrer, men betaling for dekninger som er viktige for folk.
Regelverket gir gode rammer som legger til rette for kostnadseffektive forsikringsdekninger for de ansatte. Samtidig er det viktig at arbeidstakere og arbeidsgiverforetak som sparer til pensjon, orienterer seg i markedet og undersøker om de kan få bedre priser eller vilkår hos andre leverandører enn den de allerede benytter. Jeg viser til at bl.a. Forbrukerrådets tjeneste Finansportalen,no har en egen gebyrsjekk-funksjonalitet knyttet til pensjonskapitalbevis.
Både åpenhet om priser og vilkår, og aktive kunder er forutsetninger for god konkurranse. Regjeringen ønsker å legge til rette for enda bedre konkurranse i pensjonsmarkedet, bl.a. gjennom regelverket for egen pensjonskonto som ble innført 1. januar 2021. Et sentralt mål med egen pensjonskonto er å legge til rette for mer åpenhet om og oversikt over pensjonssparing og kostnader, og dermed stimulere til konkurranse i markedet. Arbeidstakere kan velge å flytte sin pensjonskonto til en selvvalgt leverandør, f.eks. dersom det finnes leverandører som tilbyr gunstigere priser eller vilkår enn den leverandøren arbeidsgiver benytter.