Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:905 (2020-2021)
Innlevert: 10.01.2021
Sendt: 11.01.2021
Besvart: 21.01.2021 av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener statsråden det er rimelig at delvis permitterte drosjesjåfører under koronapandemien på meldekortet skal føre alle timer man er på vakt, også alle timene man venter på oppdrag, vil statsråden ta initiativ til endring av reglene slik at man eksempelvis registrerer den tid man faktisk har hatt oppdrag og/eller beregner ut fra den omsetning man har hatt på vakten, hvordan vurderer statsråden reglene for de som er tilsluttet sentral vs de som ikke er det, og vil statsråden ta initiativ til endring på dette?

Begrunnelse

Svært mange drosjesjåfører er hardt rammet av koronapandemien og er helt eller delvis permittert. I følge NAVs hjemmesider, sist oppdatert 7. januar i år, gjelder følgende for drosjesjåfører ved utfylling av meldekort:

«Er du drosjesjåfør skal du føre opp den tiden som inngår i vakten. Den tiden du bruker på å vente på oppdrag er en del av vakten.»

Dette medfører at delvis permitterte drosjesjåfører kan tape store summer på å forsøke å jobbe. Spesielt vil dette gjelde for drosjesjåfører som jobber på tider av døgnet og på steder der det er få kunder. Mange opplever at det er veldig lite kjøring og at man kan stå timevis og vente før man får en tur. Det fremstår svært urimelig at drosjesjåfører som ønsker å jobbe mest mulig istedenfor å være passiv mottaker av dagpenger, skal tape økonomisk på dette.
NAV angir videre egne regler for drosjesjåfører som ikke er tilsluttet sentral:

«Er du som drosjesjåfør ikke tilsluttet drosjesentral, men har bilen parkert ved din bolig, så skal 1/5 av den tiden bilen er disponibel føres opp på meldekortet. I tillegg skal kjørte timer som overstiger 5 timer føres opp. Eksempel: dersom du har hatt bilen til disposisjon i ett døgn og i løpet av vakten kjørt 6 timer, så skal du føre 6 timer på meldekortet.»

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Formålet med dagpengeordningen er å kompensere det inntektstapet som oppstår som følge av at arbeidstiden har blitt redusert, samtidig som at stønadsmottakeren skal søke arbeid og være disponibel for arbeidsmarkedet. Et sentralt vilkår for rett til dagpenger er derfor at man må være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5. For å anses som reell arbeidssøker må man som hovedregel være i stand til og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Dette innebærer et krav om at stønadsmottaker må være disponibel for arbeidsmarkedet.
Dagpengemottakere som tar arbeid får avkortet dagpengeutbetalingen mot alle arbeidede timer, både i lønnet og i ulønnet arbeid. Dagpengene avkortes time for time mot tidligere ("vanlig") arbeidstid. Arbeider man mer enn 50 prosent av tidligere arbeidstid i en meldeperiode (14 dager), faller ytelsen helt bort i denne perioden, jf. folketrygdloven § 4-13 andre ledd.
At dagpengene avkortes på bakgrunn av arbeidede timer, har en sammenheng med at ytelsen skal kompensere for inntektstap som følger av at arbeidstiden er redusert. Dessuten følger det også av forutsetningen om å være reell arbeidssøker, det vil si fullt ut disponibel for arbeidsmarkedet, at enhver aktivitet som innebærer at denne forutsetningen ikke er oppfylt, skal føre til avkortning av dagpengene. Derfor fører også ulønnet arbeid til at dagpengeutbetalingen reduseres.
Det er med andre ord ikke slik at dagpengene avkortes krone for krone mot inntekten, men etter den tiden som har medgått til arbeidet. Alle timer, både med lønnet og ulønnet arbeid, vil dermed føre til reduksjon i utbetaling av dagpenger. En konsekvens av dette vil være at arbeid som er lavt lønnet i forhold til den tid som nyttes, vil kunne redusere ytelsen med et større beløp enn arbeidsinntekten. Inntekt fra arbeidet kan således sammen med den reduserte ytelsen, gi et økonomisk tap.
Jeg er kjent med at prinsippet om at dagpengene avkortes mot all arbeidet tid, kan slå uheldig ut. Blant annet har Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe i sin rapport NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting, pekt på at det kan være grunn for å se på avkortningsreglene i dagpengeordningen. I tillegg til der arbeidet er svært lavt lønnet eller ulønnet, vil dette også gjelde for arbeid i næringer der arbeidstaker kun lønnes for deler av sin arbeidstid, slik som for eksempel i drosjenæringen. I slike tilfeller vil reglene for avkortning av dagpenger gi svakere insentiver til å ta eller beholde deltidsarbeid. Arbeids- og velferdsetaten har utarbeidet retningslinjer for hvordan yrkesgrupper med ulike vaktordninger skal beregne arbeidstiden, slik at avkortningen på best mulig måte gjenspeiler deres reelle disponibilitet.
I og med at det å være reell arbeidssøker er et helt grunnleggende vilkår for å kunne få dagpenger, er det grunn til å være tilbakeholden med å gi regler som gir helt unntak fra prinsippet om at også ulønnet arbeid fører til reduksjon i utbetaling av dagpenger. Det å skulle særbehandle personer som arbeider i bestemte bransjer innenfor en generell stønadsordning for arbeidsløse, er heller ikke uproblematisk.
Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 26 bedt regjeringen om å gi nettopp et slikt unntak som særbehandler delvis permitterte drosjesjåfører. Dette behandles nå i departementet, som vil se nærmere hvordan dette skal følges opp i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Det arbeides også med en helhetlig gjennomgang av avkortningsreglene for å vurdere mulige alternativer som kan gi bedre insentiver til å ta arbeid enn dagens regler. Om denne gjennomgangen vil resultere i større eller mindre regelverksendringer, og når det eventuelt ville kunne være mulig å legge frem lovforslag knyttet til dette, er det foreløpig for tidlig å si noe om.