Svar
Bent Høie: Jeg er enig i at barn og unge bør beskyttes mot skadelig innhold på digitale flater. Ettersom bloggere og influensere ofte følges av barn og unge, bør de utvise stor aktsomhet. Det er derfor betenkelig når Retrievers analyse viser at åtte prosent av de publiserte postene fra de 20 bloggerne eksponerer alkohol i en positiv sammenheng.
Alkoholloven slår fast at reklame for alkohol er forbudt, jf. alkoholloven § 9-2 første ledd. Reklameforbudets hovedformål er å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel av alkoholholdig drikk. I tillegg har forbudet som formål å opprettholde forståelse i befolkningen for at alkoholholdige drikkevarer skiller seg fra andre handelsvarer og at det er behov for særskilt regulering som begrenser alkoholforbruket i Norge. For å oppnå formålene, er forbudet utformet som et generelt forbud mot alle former for markedsføring av alkohol, men med noen begrensede unntak.
Reklame i alkohollovens forstand forstås som «enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed». Dette prinsippet er lagt til grunn i forarbeider og rettspraksis og er nedfelt i alkoholforskriften § 14-2. Vilkåret om markedsføringsøyemed innebærer at formålet med kommunikasjonen må være å fremme salg av alkohol. At informasjonen også har andre formål enn å selge alkohol, utelukker heller ikke at reklameforbudet kan være overtrådt.
Reklameforbudet er medienøytralt. Det betyr at det ikke er avgjørende hvilke kanaler eller medier som brukes for å formidle informasjonen. Ifølge alkoholforskriften § 14-2 kan alkoholreklame blant annet framkomme i «trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver mv.» Denne listen er ikke uttømmende, det innebærer at også nyere kanaler for markedsføring er omfattet, for eksempel sosiale medier og blogger på internett, mobiltjenester/applikasjoner, mv.
Bloggere og influensere som ytrer seg positivt om bestemte alkoholprodukter vil ikke nødvendigvis rammes av reklameforbudet. Private ytringer har en sterkere beskyttelse i ytringsfriheten enn kommersielle ytringer. Forutsetningen er at formålet med ytringen ikke er markedsføring. Dersom avsender har økonomisk interesse i eller direkte eller indirekte kan oppnå andre fordeler ved å informere om alkohol eller gi assosiasjoner til alkohol, vil dette være en sterk indikasjon på at det foreligger markedsføringsøyemed og dermed ulovlig alkoholreklame. Dette gjelder også om ytringer legges fram på vegne av eller er initiert av en bransjeaktør i alkoholmarkedet eller at bloggeren oppnår fordeler ved å omtale alkoholholdige produkter.
Det vil også kunne vurderes som en omgåelse av reklameforbudet dersom eiere og ansatte i bransjeaktørens virksomhet, eller andre med nær tilknytning til virksomheten, bruker blogger, nettsider eller profiler i sosiale medier til å omtale aktørens produkter.
Sosiale medier gjør tilgangen på informasjon enklere og informasjonen spres i mye større grad enn informasjon som må oppsøkes av den enkelte. Mange sosiale medier har anbefalte aldergrenser ned til 12–13 år, men det er ikke uvanlig at også yngre barn bruker sosiale medier. Jeg er opptatt av barn ikke må eksponeres for ulovlig alkoholreklame.
Alkoholloven § 9-3 pålegger Helsedirektoratet ansvar for å føre tilsyn med at reklamebestemmelsene i alkoholloven overholdes. Helsedirektoratet vurderer selv hvordan organiseringen og utførelsen av tilsynet skal gjennomføres, og informerer, veileder og følger opp henvendelser fra enkeltpersoner, Statsforvalteren, kommuner og andre. Retrievers analyse gir ingen holdepunkter for at noen av de 20 influenserne har eksponert alkohol i markedsføringsøyemed i strid med reklameforbudet. Dette er imidlertid noe Helsedirektoratet, som tilsynsorgan, følger nøye med på.
Helsedirektoratet følger opp klager og tips fra publikum og foretar egeninitiert tilsyn rettet mot enkeltaktører eller mot bransjegrupper. Finner Helsedirektoratet at det foreligger klare og alvorlige brudd, blir aktørene tilskrevet med varsel om retting. Et pålegg om retting innebærer at den pålegget er rettet mot plikter å bringe det ulovlige forholdet til opphør. Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt.
Høsten 2019 startet Helsedirektoratet et større tilsyn rettet mot tilvirkere og leverandører av alkohol, der fokus var sosiale medier og nettsider. For å målrette tilsynet ble det foretatt en kartlegging av alle aktører med utgangspunkt blant annet i antall følgere på sosiale medier og omsetningstall. Som en følge av koronasituasjonen og omprioriteringer i Helsedirektoratet, er dette tilsynet midlertidig nedprioritert, men Helsedirektoratet vil videreføre dette arbeidet når situasjonen tillater det.
Stortinget har vedtatt bestemmelser om overtredelsesgebyr for blant annet brudd på reklameforbudet. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for tiden med et høringsnotat om forslag til forskrifter med bestemmelser om utmåling og betaling av overtredelsesgebyr. Høringsnotatet vil inneholde forslag til momenter som skal/kan legges til grunn i utmåling av overtredelsesgebyret. Et forslag som vurderes er at dersom overtredelsen er rettet mot barn, eller det er fare for at barn rammes, skal det mindre til før overtredelsen regnes som svært alvorlig. Dette kan påvirke størrelsen på gebyret. Muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr vil gi direktoratet bedre verktøy til å stanse brudd på alkohollovens reklameforbud.