Jette F. Christensen (A): Det er varslet nye, væpnede demonstrasjoner i Washington, for å følge opp stormingen av Capitol Hill under oppfordring fra den fremdeles sittende presidenten.
På hvilken måte vil Norge bruke sin posisjon i sikkerhetsrådet for å diskutere polarisering, politisk løgn, bevisst agitasjon og nedbygging av demokratiske institusjoner som en sikkerhetsrisiko og en fare for demokratiet som bærende styreform?
Begrunnelse
Fem personer er døde som følge av stormingen av Capitol Hill i Washington. Aksjonen kom på direkte oppfordring fra en fremdeles sittende president, for å hindre godkjenning av valget av den nye. Dette illustrer at ethvert samfunn kan snu ryggen til demokratiet så lenge omstendighetene legger til rette for det. I USAs tilfelle har disse "omstendighetene" de siste årene vært den sittende presidenten. På samme måte som USA har vært demokratieksportør, kan dette bidra til å inspirere eller advare mot demokrati som styreform. I en tid der antall autokratier for første gang på mange år er talt til flere enn antall demokratier er dette en trussel. På vårt eget kontinent ser vi valgte ledere bygge ned institusjoner og svekke grunnlaget for opposisjon. På samme måte som det ikke er noe særegent amerikansk med bildene vi har sett fra Washington de siste dagene, er det ingenting særegent polsk ved å svekke rettsstaten eller særegent Ungarsk ved å strupe fri presse. Demokratiet er under angrep av valgte ledere i flere land. Det er senest i forrige måned vedtatt av Stortinget at å fremme demokrati ute er av norske interesser. Ikke bare fordi det er et foretrukkent styresett av folk får velge sine ledere, men at institusjoner som sikrer rettferdig rettergang og fri opposisjon sikrere en regelbundet verdensorden som tjener vår sikkerhet og økonomi.
Hvordan vil Norge bruke sin plass i sikkerhetsrådet for å styrke demokratiets stilling.