Svar
Bent Høie: Pasienter som trenger spesialisthelsetjenester skal få det – også under pandemien. For å skape tilstrekkelig kapasitet til håndtere covid-19 pasienter har det samtidig vært nødvendig å utsette helsehjelp det er medisinsk forsvarlig å utsette. Jeg vil understreke at kravet om og retten til forsvarlig helsehjelp, og helsetjenestenes plikt til å yte dette, er opprettholdt gjennom hele pandemiperioden.
Når kapasiteten begrenses, medfører det at helsetjenesten må foreta mer krevende prioriteringer. De ordinære prioriteringskriteriene gjelder alltid – dvs. at det skal prioriteres etter nytte, alvorlighet og ressursbruk. Helsedirektoratet har i tillegg gitt prioriteringsråd tilpasset pandemisituasjonen, dvs. i en situasjon hvor behovene overstiger den ordinære kapasiteten.
Dette illustrerer viktigheten av å begrense smittespredningen i samfunnet. Smitten rammer ikke bare de som er smittet, men alle pasienter.
For å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet til å håndtere utbruddet av koronavirus og en forventet økning av innleggelse av pasienter med Covid-19 i helseforetakene, anmodet Helsedirektoratet RHFene i brev av 11. mars 2020 om å iverksette tiltak slik at nødvendig kapasitet kunne frigjøres. Konkret ble de bedt om å iverksette sine beredskapsplaner.
I foretaksmøte den 25. mars ble de regionale helseforetakene bedt om å iverksette planer for å bygge opp intensivkapasiteten iht. Folkehelseinstituttets fjerde risiko-, prognose- og responsanalyse av 24. mars.
I foretaksmøtet den 17. april ble de regionale helseforetakene bedt om å starte en opptrapping til mer normal drift. Etter denne beslutningen er aktiviteten i spesialisthelsetjenesten gradvis økt igjen. Arbeidet med å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet, og samtidig ivareta nødvendig smittevern, fikk konsekvenser for aktiviteten i spesialisthelsetjenesten, også i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Det var stor usikkerhet i den første tiden om hvordan pasientenes helse og sikkerhet best kunne ivaretas under pandemien. Eksempelvis var det bekymring for spredning av koronavirus blant antatt sårbare ruspasienter.
Nesten 23 600 pasienter fikk helsehjelp innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling de første fire måneder i 2020. Dette var en nedgang på 0,6 prosent fra tilsvarende periode i 2019. Det var 4 769 utskrivinger fra TSB i 1. tertial 2020, en nedgang på 2,2 prosent fra samme periode i 2019. Tar man med 2. tertial er nedgangen noe større, 5,3 prosent sammenliknet med 2019. Samtidig var det en liten økning i antall oppholdsdøgn sammenliknet med 1. tertial 2019 (0,3%).
Virusutbruddet har ført til at mange pasientavtaler har blitt utsatt, særlig i mars og april i fjor. Sykehusene har nå tatt igjen mye av den utsatte aktiviteten, men fortsatt er ventetidene lengre enn på samme tid i fjor. Ser man året 2020 under ett, var imidlertid nedgangen i aktivitet trolig relativt større for somatikk enn for psykisk helsevern og rusbehandling.
Når det gjelder ventetider, økte denne for hele spesialisthelsetjenesten med i snitt 7 dager fra 2. tertial 2019 til 2. tertial 2020, men det var en nedgang i ventetider innen psykisk helsevern og rusbehandling i samme periode. Det er en indikasjon på at pasienter innen rus og psykisk helse har vært høyt prioritert under pandemien:
• Innen psykisk helsevern for voksne sank ventetiden med to dager (fra 46 til 44 dager).
• Innen psykisk helsevern for barn og unge sank ventetiden med tre dager (fra 49 til 46 dager).
• Innen rusbehandling sank ventetiden med én dag (fra 34 til 33 dager).
I
ndikatoren "passert planlagt tid" måler antall og andel pasientavtaler som er forsinket i forhold til det planlagte tidspunktet som er registrert. De nyeste nasjonale tallene er per 2. tertial 2020. De viser at nesten ni av ti pasientkontakter i spesialisthelsetjenesten skjer innen det planlagte tidspunktet. 12 pst. av avtalene skjer etter at den planlagte tiden er passert. Dette gjelder 244 000 pasientkontakter. Det er en økning på 28 000, eller 13 prosent, sammenliknet med samme tidspunkt i 2019.
Økningen per utgangen av 2. tertial er imidlertid mye mindre enn i tallene per utgangen av april 2020 (+40 pst). Det viser at sykehusene allerede i høst var godt i gang med arbeidet med å ta igjen utsatt pasientbehandling.
Statsbudsjettet for 2021 legger til rette for å øke aktiviteten og redusere ventetidene ytterligere. Regjeringen har lansert seks punkter for å redusere ventetidene. Dette vil også bidra til å ta igjen utsatt pasientbehandling:
1. Rekordstort sykehusbudsjett: Sykehusene blir styrket med 6,5 milliarder kroner i 2021.
2. Videreføre og utvide Fritt behandlingsvalg.
3. Videreføre innsatsstyrt finansiering (ISF) og sørge for at ordningen er steds- og personellnøytral (uavhengig av hvem som utfører behandlingen og hvor behandlingen finner sted)
4. Det var en betydelig økning i bruken av bruken av video- og telefonkonsultasjoner i mars, april og mai. Vi stiller krav til sykehusene om at de må opprettholde dette nivået fremover. I oppdragsdokumentet for 2021 har jeg satt som mål at 15 pst. av alle konsultasjoner skal gjennomføres på video eller telefon.
5. Bedre og mer langsiktig planlegging på poliklinikkene. Dette inkluderer en incentivordning på 200 millioner kroner til sykehusene i 2021 for forbedringsarbeid som reduserer ventetider.
6. Sykehusene skal kjøpe mer ledig kapasitet hos private. Gjennom budsjettforliket er det satt av 250 millioner kroner til dette i 2021.