Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:968 (2020-2021)
Innlevert: 15.01.2021
Sendt: 18.01.2021
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 26.01.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Situasjonen for flyktningene på Lesvos og i Bosnia nå er helt kritisk. Det er kaldt, noen mangler tak over hodet, andre bor i telt der vann og snø trenger inn. det er store mangler på helsehjelp, skole og sanitære forhold.
Hvilke politiske initiativ har Norge tatt mot andre europeiske land for å løse dette og hva gjør Norge bilateralt for å avhjelpe disse humanitære katastrofene som nå utspiller seg på Europeisk jord?

Begrunnelse

Det er lite som tyder på at Hellas eller Bosnia kan og vil sikre humanitære forhold for flyktningene. Det er derfor akutt behov for at europeiske land kommer til unnsetning og avlaster. alle land opplever koronakrise, så der stiller også Norge bedre enn disse landene. Den inhumane behandlingen av flyktninger ser ut til å få aksept nå og får lov til å bite seg fast, så lenge ikke flere land bidrar mer. Norge er ikke lenger i front i dette viktige arbeidet. Det kan da ikke være regjeringens syn at det er i Norges interesse at denne inhumane situasjonen få utvikle seg videre.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg deler representanten Andersens bekymring for forholdene for migranter og asylsøkere som blir særlig vanskelige om vinteren, ikke bare i Bosnia-Hercegovina og Hellas, men i mange land i verden. Norge bruker derfor betydelige midler på humanitær bistand i en rekke land og regioner for å bedre forholdene.
FN anslår at det til enhver tid oppholder seg rundt 8-9 000 migranter i Bosnia-Hercegovina, hvis mål er å krysse grensen til Kroatia og EU. Flertallet av migrantene er voksne, enslige menn som kommer fra Pakistan, Bangladesh, Afghanistan, Marokko og Irak. Det pågår tett dialog mellom EU og bosniske myndigheter om å håndtere tilstrømming av migranter og bidra til tilstrekkelig med kapasitet og mottakssentre. Den pågående pandemien utgjør en betydelig tilleggsbelastning.
Ambassaden i Sarajevo følger situasjonen nøye og har tett kontakt med landets myndigheter, FNs stedlige representanter og EU om utviklingen og mulige tiltak. I desember 2020 ga Norge bidrag på 1 million kroner via FNs utviklingsprogram (UNDP) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), øremerket migrantsentrene i Bosnia-Hercegovina. Midlene har blant annet gått til innkjøp av nødvendig smittevern- og beskyttelsesutstyr, slik at man kan begrense spredning av Covid-19 blant migranter og flyktninger.
Hellas har lenge vært under stort press på grunn av migrasjon. Selv om antallet nye ankomster i 2020 er redusert, er det et betydelig etterslep i asyl- og migrasjonssystemet i Hellas. Situasjonen i mottaksleirene er krevende og de humanitære forholdene er vanskelige. Etter at Moria-leiren brant ned i september 2020 har greske myndigheter, støttet av blant annet EU og FN, bygget opp en ny og midlertidig leir på Lesvos. Overføringene av migranter og asylsøkere til fastlandet i Hellas har også fortsatt og i slutten av september annonserte Hellas at samtlige enslige mindreårige asylsøkere var overført til fastlandet fra mottakene på øyene. Norge bidro også etter brannen i Moria-leiren, og sendte et medisinsk hurtigresponsteam (EMT) til Lesvos, som i løpet av seks uker i fjor høst (14. september - 25. oktober) bisto om lag 4200 pasienter og gjennomførte 85 ambulanseoppdrag. Samtidig utnevnte EU en innsatsgruppe for å utvikle mer varige mottaksløsninger på Lesvos. Det resulterte i en avtale mellom Europakommisjonen og Hellas 3. desember i fjor, der det ble enighet om bygging av et nytt mottakssenter av europeisk standard innen september i år. Norge vurderer bidrag til dette arbeidet.
For å avhjelpe situasjonen for migranter i Hellas har Norge to ganger bidratt til relokalisering av asylsøkere fra Hellas. Første gang i 2015-2017 hvor vi i forbindelse med EUs relokaliseringsordning mottok nær 700 asylsøkere fra Hellas og nær 800 fra Italia, og sist høst i forbindelse med Europakommisjonens ad hoc initiativ da vi besluttet å bidra med relokalisering av 50 asylsøkere.
Norge bidrar i finansieringsperioden 2014-2021 med ca. 353 millioner kroner gjennom EØS-midlene til mottaks- og asylbehandlingskapasitet i Hellas. I tillegg til denne støtten, finansierer EØS-midlene prosjekter i regi av FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), Flyktninghjelpen (NRC) og IOM. Flere av prosjektene skal ivareta nettopp enslige mindreårige og andre sårbare grupper i Hellas. Det er gjennom EØS-midlene blant annet etablert 217 særlige mottaksplasser for sårbare migranter og asylsøkere, inkludert enslige mindreårige. Mottakstilbudet vil i løpet av prosjektperioden 2020-2024 komme om lag 1000 personer til gode.
Norge, andre europeiske land og EU har satt inn store ressurser for å håndtere migrasjonsutfordringene sammen med Hellas. Det viktigste vi gjør er likevel å styrke den greske migrasjonsforvaltningen, og bistå Hellas slik at de selv kan ivareta migrantene som kommer til landet.