Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:973 (2020-2021)
Innlevert: 17.01.2021
Sendt: 18.01.2021
Besvart: 27.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hvorfor mister norske MS-pasienter tilgang til medisiner med dokumentert effekt, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske barn som blir rammet av MS får best mulig behandling?

Begrunnelse

Beslutningsforum har bestemt at velprøvde MS-medisiner ikke lenger skal tilbys norske MS-pasienter, til tross for at fagmiljøet mener disse medikamentene er nødvendige for ha en velutstyrt verktøykasse for MS-pasienter. Mens utviklingen går mot mer bruk av persontilpasset medisin, særlig innenfor kreftfeltet, går utviklingen i motsatt retning innenfor MS-feltet. Dette rammer også barn, som ikke lenger har tilgang til det legemiddelet som fagmiljøet anbefaler.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er de regionale helseforetakene som avgjør innholdet i tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten, og det er helsepersonellet som gjør individuelle vurderinger av hva som er best behandling for den enkelte pasient innenfor det tilbudet som er tilgjengelig i spesialisthelsetjenesten. Innholdet i verktøykassen bestemmes i stor grad av rammene satt av system for Nye metoder, som er basert på de vedtatte prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressursbruk.
Som stortingsrepresentanten er kjent med, har Stortinget sluttet seg til systemet for Nye metoder i flere meldinger til Stortinget, senest Meld. St. 28 (2014 – 2015) Legemiddelmeldingen og Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering (Prioriteringsmeldingen). I desember 2019 besluttet Stortinget å lovfeste at de regionale helseforetakene skal ha et felles system for å vurdere hvilke metoder som skal være tilgjengelige for bruk i norske helseforetak. System for Nye metoder skal sikre mest mulig likeverdig tilgang til virkningsfulle metoder og til en bærekraftig utvikling i spesialisthelsetjenesten. De samme prinsippene brukes ved vurdering av nye legemidler og andre nye metoder innen alle fagfelt, og det er ikke slik at det er egne regler for kreft, multippel sklerose (MS) eller andre sykdommer. Jeg kan ikke gå inn i de faglige vurderingene bak Beslutningsforums beslutninger.
MS er en kronisk sykdom i sentralnervesystemet. Det finnes i dag ingen behandling som kan kurere MS, men det finnes flere legemidler som kan bremse utviklingen av sykdommen. Hvilke behandlingsalternativer som skal være tilgjengelig i spesialisthelsetjenesten bestemmes etter en helhetlig vurdering av Beslutningsforum for Nye metoder, på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget om effekt, bivirkninger, alvorlighet og helseøkonomisk analyse sammenstilt i metodevurderingene.
Det er flere behandlingsmetoder som brukes som etablert og utprøvende behandling for MS i spesialisthelsetjenesten, både for voksne pasienter og barn. I noen tilfeller brukes såkalt off-label behandling. Det vil si at et legemiddel brukes til en annen indikasjon enn det som er godkjent. Dette er basert på faglig konsensus, virkelighetsdata og erfaringer fra utlandet. Det er ikke slik at barn og unge med MS ikke får noen form for behandling. For flere MS-preparater gis det i preparatomtalen informasjon om bruk hos barn og ungdom. For andre preparater er det ikke anbefalt bruk hos barn under 12 år eller barn og ungdom under 18 år. Ofte er sikkerhet og effekt av behandlinger hos barn og ungdom under 18 år ikke fastslått da det ikke finnes tilgjengelige data fra kliniske studier.
Regjeringen ønsker at flere pasienter skal få tilgang til utprøvende behandling gjennom kliniske studier. I statsbudsjettet for 2021 styrkes Program for klinisk behandlingsforskning i sykehusene med 20 mill. kroner til en utvidelse av en nasjonal studie på stamcellebehandling ved multippel sklerose slik at flere pasienter kan inngå i studien. I januar i år la vi frem en nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Visjonen vår er at kliniske studier skal være en integrert del av all klinisk praksis og pasientbehandling. I handlingsplanen viser vi blant annet til at det er behov for et større mangfold av kliniske studier, og at mange flere pasienter får mulighet til å delta i kliniske studier. Dette vil trolig gi MS pasienter bedre tilgang til utprøvende behandling, der etablert behandling ikke gir ønsket effekt.