Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:979 (2020-2021)
Innlevert: 18.01.2021
Sendt: 18.01.2021
Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren
Besvart: 22.01.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Mener statsråden det er rett å bare vurdere simultanteksting i hvert enkelt tilfelle, eller ser statsråden at det kan være viktig å sørge for at dette faktisk gjøres i hver pressekonferanse slik at man sikrer at budskapet når bredest mulig ut til befolkningen, og hvordan vil statsråden sørge for at det blitt gitt tilstrekkelig god informasjon på flere språk i tilknytning til regjeringens korona-pressekonferanser?

Begrunnelse

Mandag 11. januar skriver Klassekampen om innvandrere som har vansker med å forstå hva som blir sagt på regjeringens pressekonferanser. Den samme avisen viser til konkusjonen til en regjeringsnedsatt ekspertgruppa som la frem 29 tiltak for å få ned smitten blant innvandrere 8.desember i fjor hvor en av konklusjonene var:

«Oversetting av informasjon fra myndighetene, slik som pressekonferanser, må skje raskt. Dette må koordineres sentralt.»

Statssekretær Grunde Kreken Almeland svarer ikke Klassekampen på spørsmål om hvorfor pressekonferansene den siste tiden i år ikke er oversatt, men viser til at regjeringen vurderer behovet for simultanoversetting i hvert enkelt tilfelle.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Jeg svarer på spørsmålet i stedet for justis- og beredskapsministeren, fordi jeg har ansvar for integreringsfeltet. Mitt departement har også fått en forsterket koordineringsrolle når det gjelder tiltak overfor innvandrerbefolkningen under pandemien.
Den hurtigarbeidende ekspertgruppen du viser til i begrunnelsen for spørsmålet, ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet 16. november 2020 og leverte sin rapport 4. desember. Gruppen vurderte eksisterende tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen under pandemien, og foreslo nye. Mange av de foreslåtte tiltakene i rapporten er godt i gang og vil foregå gjennom hele pandemien. Flere av tiltakene må sees på som fortløpende arbeid som videreutvikles underveis under pandemien.
Ett av tiltakene ekspertgruppen foreslo var å oversette informasjon fra myndighetene, slik som pressekonferanser, raskt. Hvert fagdepartement har ansvar for å formidle informasjon til hele befolkningen innenfor sine ansvarsområder. Informasjonstiltakene må språklig tilpasses og formidles slik at informasjonen på best mulig måte når frem til alle deler av befolkningen. Det betyr at ved pressekonferanser, må vi fra gang til gang vurdere hva som bør oversettes og til hvilke språk. Vi har rutiner for oversettelse av viktig informasjon til de mest aktuelle språkene. Men blant annet helseinformasjon er krevende stoff å formidle, og det er viktig at vi har tid til å kvalitetssikre oversettelsene før de går ut. Dette betyr også at simultantolking ikke alltid er et godt alternativ.
Regjeringens pressekonferanse 18. januar med statsministeren og helse- og omsorgsministeren ble tegnspråktolket direkte, samt lyd- og skriftoversatt samme dag til engelsk, polsk, arabisk, urdu og somali. Pressemeldingen og statsministerens innlegg ble oversatt til de samme språkene. Sammen med regjeringens pressemelding ble informasjonen sendt ut til en rekke medier som når spesifikke innvandrer- og språkgrupper og til mer enn 150 frivillige og ideelle organisasjoner. I tillegg oversetter vi informasjonsplakater som kan deles i sosiale medier til engelsk, polsk, arabisk, urdu og somali.
For regjeringen er det viktig å nå ut med informasjon til hele befolkningen. Derfor er tiltak spesielt rettet mot innvandrerbefolkningen noe vi har arbeidet med siden mars i fjor. Å oversette informasjonen som ligger ute på nettsteder som regjeringen.no eller helsenorge.no er ikke i seg selv nok. Det handler om å oppsøke og dele den med de det angår direkte, for å sikre at den blir oppfattet og etterlevd. Ofte er det også av betydning at informasjonen blir overbragt av ressurspersoner som innbyggerne har tillit til. Her gjør frivillige organisasjoner en svært viktig jobb. Samarbeidet med organisasjonene er derfor avgjørende for at vi faktisk skal nå frem med informasjon. Derfor har regjeringen bevilget til sammen mer enn 45 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett til tiltak som skal gi bedre informasjon om koronasituasjonen til innvandrere. I 2020 ble det bevilget 26,6 mill. kroner til dette, og i 2021 er det bevilget 20 mill. kroner til informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i regi av organisasjonene.
Siden i vår har vi hatt jevnlige møter med kommuner, organisasjoner og ressurspersoner for å sikre at tiltakene treffer og informasjonen når ut. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og IMDi har helt siden starten av pandemien oversatt informasjon til en rekke språk. Sosiale medier blir brukt målrettet for å nå ut med informasjonsplakater og kampanjer rettet mot ulike grupper. Regjeringen har eksempelvis også holdt en egen pressekonferanse på urdu og norsk rettet mot norsk-pakistanere. Dette var på et tidspunkt da smitten var særlig økende i denne gruppen.
Vi har fått mye ny kunnskap og erfaringer gjennom denne pandemien når det gjelder informasjon til innvandrerbefolkningen. Jeg håper den vil komme til nytte ved senere kriser. Mitt departement vil bidra til at kunnskapen blir samlet og at effekten av gjennomførte tiltak blir evaluert.