Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:983 (2020-2021)
Innlevert: 18.01.2021
Sendt: 18.01.2021
Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren
Besvart: 01.02.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): God informasjon til alle i befolkningen er helt sentralt for å stoppe spredning av korona. Innvandrerbefolkningen er mer utsatt enn andre fordi mange bor trangt, har jobber der de utsattes for smitte. Og mange er minoritetsspråklige. Ifølge Klassekampen er bare 2 av 29 strakstiltak rettet mot innvandrere gjennomført, nesten ett år etter pandemien startet.
Hvorfor er ikke vedtatte tiltak umiddelbart iverksatt så innvandrerbefolkningen får samme informasjon om smittevern som andre og ikke utsettes for unødvendig smittefare og ved det diskrimineres?

Begrunnelse

Det har vært vel kjent for regjeringen at deler av befolkningen vil være mer utsatt for smitte enn andre. For å beskytte dem og resten av befolkningen må informasjon nå fram til alle. Det er nå gått mange måneder inn i pandemien og det er sjokkerende at ikke regjeringen har forstått at informasjonstiltakene må iverksettes raskt og være massive og kontinuerlige, særlig må det ut fra et beredskapshensyn sikres systematisk informasjonsarbeid for å nå fram til de som har stor risiko for smitte og der språk og kommunikasjon kan være et hinder.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Det er misvisende slik det fremkommer i Klassekampen 18.1.21, at kun to av 29 tiltak foreslått fra ekspertgruppen er gjennomført. Den hurtigarbeidende ekspertgruppen ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet 16. november 2020 og leverte sin rapport 4. desember. Gruppen vurderte eksisterende tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen under pandemien, og foreslo nye. Jeg vil understreke at ekspertgruppen har foreslått tiltak. Det er ikke 29 tiltak som er vedtatt, slik det fremgår av spørsmålet.
Mange av de foreslåtte tiltakene i rapporten som nå følges opp er løpende, og vil fortsette så lenge vi står i en pandemi. For en del tiltak er det snakk om videreutvikling og intensivering av tiltak som er gjennomført siden mars i fjor. Andre tiltak er nye og underliggende etater jobber med implementeringen.
Det ble gitt oppdrag om oppfølging fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet (KD) til Helsedirektoratet (Hdir) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) henholdsvis 8. desember og 11. desember 2020. IMDi, Hdir og Folkehelseinstituttet (FHI) samarbeider om oppfølgingen. Første statusrapport med fremdriftsplan for oppfølgingsarbeidet ble levert fra Hdir til HOD 15. desember og fra IMDi til KD 23. desember. Nedenfor følger noen eksempler på hvordan det jobbes med oppfølging av anbefalingene.
Helsedirektoratet arbeider med å rekruttere personell med ulik språkbakgrunn til den nasjonale koronatelefonen. Det gjelder de fire vanligste innvandrerspråkene, polsk, arabisk, somali og urdu, i tillegg til engelsk. Det er viktig at dette arbeidet driftes av nasjonale myndigheter og at informasjonen som går ut er oppdatert og kvalitetssikret av Helsedirektoratet. I tillegg arbeider Helsedirektoratet nå med en egen nasjonal koronatelefon for innreisende som kommer til landet. Denne har fått første prioritet.
Ekspertgruppen foreslår at FHIs nasjonale smittesporingsteam suppleres med helsepersonell som har særskilt kompetanse på migrasjonshelse, og som mestrer de 5-10 vanligste minoritetsspråkene i Norge. Ifølge FHI har dette tiltaket vært iverksatt lenge og blir nå utvidet til flere minoritetsspråk. Det er fortsatt ikke tilstrekkelig med ressurser på arabisk og polsk. FHI har rekruttert personell som behersker de øvrige aktuelle minoritetsspråkene.
Flere av anbefalingene omhandler informasjonspakker og målrettede kampanjer. Dette har det vært jobbet kontinuerlig med gjennom pandemien. Hdir og IMDi jobber nå videre med oppfølging av enkeltkampanjer som ekspertgruppen foreslår. De ulike kampanjene må tilpasses hverandre, slik at ikke alle "kjøres ut" samtidig og overlapper. Kampanjer det nå planlegges for, er blant annet målrettede holdningskampanjer mot negative holdninger/stigma og kampanje for å stå imot sosialt press og deltakelse i sosiale sammenkomster. Veiledere til kommuner om bruk av ressurspersoner i informasjonsarbeid under pandemien og om bestilling og bruk av tolk er ferdige. IMDi starter målrettet distribusjon denne uken.
Det er gjennomført en rekke andre tiltak for å nå frem til innvandrerbefolkningen med informasjon under pandemien. Totalt ble det i 2020 bevilget 26,6 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett til informasjonstiltak overfor innvandrerbefolkningen om koronasituasjonen. For 2021 er det bevilget 20 mill. kroner til informasjonstiltak.
Allerede i mars og april hadde jeg møter med kommuner og frivillige organisasjoner om hvordan myndighetene kan nå ut til innvandrerbefolkningen med informasjon. I mars iverksatte IMDi, Hdir og FHI informasjonstiltak som var spesielt rettet mot innvandrerbefolkningen. Generell informasjon ble formidlet på flere språk via ulike kanaler og medier. IMDi laget tidlig en samleside med viktig koronainformasjon fra offentlige myndigheter på flere språk. Samlesiden oppdateres fortløpende. IMDi synliggjør også gode eksempler fra frivilligheten og kommunene. Jeg inviterte alle ordførere og rådmenn til et digitalt seminar mot slutten av 2020 for å formidle erfaringer og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen til kommunene.
23. april ga regjeringen IMDi et utvidet koordineringsansvar for informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen under pandemien. IMDis direktør leder en koordineringsgruppe som, til sammen, består av åtte sentrale offentlige instanser. Formålet er å styrke arbeidet med koordinering og informasjonsutveksling mellom sektorene om tiltak for å redusere smitte i innvandrerbefolkningen.
Alle departementer med ytre etater skal sørge for at informasjonstiltak i forbindelse med virusutbruddet blir språklig tilpasset og formidlet, slik at informasjonen på best mulig måte når frem til alle deler av befolkningen. Det betyr at det departementet som har det overordnede ansvaret, vurderer hva som bør oversettes og til hvilke språk. Vi har innført rutiner i departementene for oversettelse av viktig informasjon til de mest aktuelle språkene. Helseinformasjon er krevende stoff å formidle, og det er viktig at vi har tid til å kvalitetssikre oversettelser før de går ut.
Parallelt med oppfølgingen av ekspertgruppens rapport pågår det en rekke informasjonstiltak på flyplasser, grenseoverganger og teststasjoner. Det er dialog med ulike ambassader for å informere om kommunikasjonsaktiviteter for å bidra til å begrense importsmitte. Kort med QR-kode til reiseinformasjon på ulike språk på Helsenorge er distribuert.
Det er dessverre mange andre forhold enn informasjon som fører til økt smittefare i deler av innvandrerbefolkningen. Ifølge ekspertgruppens rapport kan dette dreie seg om sosioøkonomiske forhold som arbeidssituasjon, trangboddhet eller lav helsekompetanse, manglende digital kompetanse eller kulturelle praksiser.
Vi har fått mye ny kunnskap og erfaringer gjennom denne pandemien når det gjelder informasjon til innvandrerbefolkningen. Jeg håper den vil komme til nytte ved senere anledninger. Mitt departement vil bidra til at kunnskapen blir samlet og at effekten av gjennomførte tiltak blir evaluert.