Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1017 (2020-2021)
Innlevert: 21.01.2021
Sendt: 21.01.2021
Besvart: 29.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvordan vil regjeringen sikre kompensasjon for merutgifter knyttet til koronasituasjonen for private omsorgsvirksomheter og likebehandling mellom private og offentlige aktører?

Begrunnelse

Omsorgsaktører påføres store merkostnader i forbindelse med koronapandemien i form av smitteverntiltak og innleie/overtid ved koronarelatert fravær. Strenge pålegg fra myndighetene gjør at flere må i karantene. Slike virksomheter har nødvendigvis ikke reduserte inntekter. De faller derfor utenfor kompensasjonsordningen for bedrifter med omsetningsfall.
I praksis viser det seg vanskelig for private omsorgsbedrifter å få refundert merkostnader knyttet til koronasituasjonen fra kommunene de har avtaler med. Noen av landets kommuner forskjellsbehandler private og ideelle aktører i forhold til offentlige i omsorgssektoren når det gjelder kompensasjon.
Finanskomiteens flertall påpekte i Innst. 360 S til Revidert nasjonalbudsjett 2020 at det ikke var rimelig at kommuner får full kompensasjon dersom de ikke likebehandler alle aktører. Det er riktig, men det hjelper ikke dem som ikke får kompensasjon. Det ville derfor være av interesse å få belyst hvordan kompensasjonen kan skje på annen måte, slik at de som får påført merkostnader gis mulighet til å bli kompensert.
Det er eksempelvis opprettet en egen tilskuddsordning for ideelle leverandører i helse- og omsorgstjenesten som ikke har avtale med regionale helseforetak eller kommuner. Dette kan være institusjoner finansiert gjennom Folketrygden.
Det ønskes også vurdert alternativet å pålegge kommunene likebehandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I forbindelse med koronasituasjonen har det blitt mobilisert store ressurser i helsetjenesten for å håndtere smittevern, diagnostisering og sykdomsbehandling. Regjeringen er opptatt av at private leverandører av helse- og omsorgstjenester forblir operative i helsetjenesten, og at de skal bidra til et normalt aktivitetsnivå fremover. Konsekvensene pandemien har og har hatt for de private virksomhetene er imidlertid ganske ulike avhengig av hvilken rolle de har og har fått i forbindelse med virusutbruddet. Smittetrykket og graden av smittevernstiltak har også variert betydelig mellom landets kommuner.
Ved behandling av Prop. 70 LS (2019-2020) med forslag til lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, jf. Innst. 232 L (2019-2020), fremmet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 495:
"Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan private og ideelle aktører som yter velferdstjenester kan kompenseres for ekstrakostnader de har grunnet virusutbruddet."
Anmodningsvedtaket er blant annet fulgt opp i Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Her har regjeringen lagt til grunn at den samlede kompensasjonen til kommunesektoren blant annet bidrar til at kommunene kan kompensere private og ideelle aktører for ekstrakostnader de har grunnet virusutbruddet, herunder smittevernutstyr, ekstra renholdskostnader og økt bruk av vikarer mv. Det vil være opp til den enkelte kommune å fastsette størrelsen på kompensasjonen, men det forutsettes at kommunene ikke skal drive urimelig forskjellsbehandling mellom virksomheter med kommunal drift og virksomheter som private driver på vegne av kommunen.
Vi har ingen felles nasjonal oversikt over denne typen avtaler eller innholdet i avtaler kommunene har inngått med private eller ideelle leverandører. Kommunene organiserer sine tjenester slik det finnes mest hensiktsmessig ut fra lokale ressurser og behov. Dersom det oppstår uforutsette hendelser som påvirker betingelsene i avtalene, så forutsetter jeg at dette håndteres lokalt mellom de aktuelle avtalepartene. I den grad kommunene har valgt å benytte seg av avtale med private leverandører for å ivareta sine lovpålagte oppgaver, vil det også være i kommunenes interesse at private leverandører forblir operative og solvente.