Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1118 (2020-2021)
Innlevert: 22.01.2021
Sendt: 01.02.2021
Besvart: 10.02.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Når vil regjeringen legge frem den varslede handlingsplanen for en giftfri hverdag, og vil den inneholde effektive tiltak og virkemidler som vil stanse bruken av miljøgifter i forbrukerprodukter?

Begrunnelse

Globalt er miljøgifter en av de tre viktigste miljøutfordringene, sammen med klimagassutslipp og bevaring av biologisk mangfold. Hver dag eksponeres vi for hundrevis av miljøgifter, blant annet via luft, mat og drikke, samt mange hverdagsprodukter som klær, leker, elektronikk, møbler, og kosmetiske produkter. Blant annet skismøring som inneholder fluor er både miljø- og helseskadelig, og skismørere kan melde om sterke helseplager. Miljøgiftene kan føre til irreversible skader på miljø og helse.
I 2015 fikk vi vår første Handlingsplan for å stanse utslipp av miljøgifter, kalt «Et miljø uten miljøgifter», med en målsetting om «at utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020». Målet har ikke blitt nådd, og regjeringen har lovet en ny femårig handlingsplan. Regjeringen har i både Jeløya- og Granvoldenplattformen lovet å

«Legge frem en handlingsplan for giftfri hverdag.»

Miljødirektoratet fikk i 2019 oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å lage et utkast til ny handlingsplan for en giftfri hverdag for perioden 2020 til 2025. Handlingsplanen skal sikre et målrettet og effektivt arbeid med å redusere bruk og utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier så langt det er hensiktsmessig, stanse bruk og utslipp av miljøgifter og stoffer med tilsvarende bekymring, og sørge for forsvarlig håndtering av helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Utkastet fra Miljødirektoratet er oversendt Klima- og miljødepartementet, og handlingsplanen var forventet å behandles og ferdigstilles før jul.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Utslepp og bruk av miljøgifter er ei alvorleg global miljøutfordring. Miljøgiftene er skadelege for både menneske og miljø, dei bygger seg opp i næringskjeda og tek lang tid å bryte ned. Norske styresmakter prioriterer derfor høgt å stanse utslepp og bruk av miljøgifter i forbrukarprodukt og frå andre kjelder.
Miljødirektoratet ga våren 2020 eit fagleg innspel til ein ny handlingsplan for ein giftfri kvardag. Klima- og miljødepartementet bad om eit slikt innspel for å følgje opp Jeløya- og Granavolden-plattformene.
Det er ei rekkje aktivitetar internasjonalt på feltet, og som er viktig for å redusere bruk og utslepp av farlege kjemiske stoff. Regulering og andre tiltak på europeisk og globalt nivå er heilt avgjerande, mellom anna fordi produkta i stor grad vert produsert i andre land og fordi mykje forureining transporterast over landegrenser med luft- og havstraumar. Gitt kor viktig det internasjonale arbeidet er for trygge produkt og for miljøet i Noreg, er det viktig å sjå desse prosessane i samanheng med arbeidet med ein giftfri kvardag i Noreg. Noreg er svært aktive i globale fora, til dømes med å få på plass eit globalt rammeverk i for kjemikaliar og avfall etter 2020.
EU la våren 2020 fram ein ny handlingsplan for sirkulær økonomi. I 2021 kjem EUs initiativ i produktpolitikken, som òg skal dekkje ei gjennomgang av økodesigndirektivet. Innhald av og handsaminga av farlege kjemiske stoff i ein rekke forbrukarprodukt som elektrisk og elektronisk utstyr, tekstilar og møbel vil vere del av gjennomgangen.
I arbeidet med å redusere risikoen frå helse- og miljøfarlege stoff er kjemikaliestrategien for berekraft som EU-kommisjonen lanserte i oktober 2020 svært viktig. Denne inneheld ei rekke tiltak som skal gjennomførast dei kommande åra, mellom anna å forby miljøgifter i ei rekke forbrukarprodukt. Noreg har i fleire år arbeidd for at kjemikaliestrategien skulle bli så ambisiøs som den no har blitt.
Eg tar miljø- og helseproblema knytt til miljøgifter og andre kjemikaliar på stort alvor og departementet arbeider no med oppfølging av Jeløya- og Granavolden-plattformene.