Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1042 (2020-2021)
Innlevert: 22.01.2021
Sendt: 25.01.2021
Besvart: 29.01.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Til tross for at jesidier som folkegruppe kun for 4 år siden ble utsatt for folkemord av IS og er en svært utsatt folkegruppe i Irak, i henviser Norge, i strid med FNs høykommissær for flyktninger sine anbefalinger, sårbare irakiske asylsøkere til de kurdiske områdene i Nord-Irak. Dette kan bety at mennesker returneres til forfølgelse – et brudd på Norges internasjonale forpliktelser.
Hvordan kan dette skje når regjeringen i uttak av kvoteflyktninger erkjenner faren jesidiene er utsatte for?

Begrunnelse

I budsjettavtalen som ble inngått mellom Høyre, Venstre, KrF og Fremskrittspartiet i desember 2020 står det svart på hvitt at jesidiske flyktninger skal prioriteres som kvoteflyktninger. Nettopp fordi de er blant minoriteter som har det særlig vanskelig i muslimske land.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Departementet kan gi kriterier for utvelgelsen av overføringsflyktninger. I budsjettforliket for 2021 ble det enighet om at også forfulgte kristne, ahmadiyya-muslimske og jesidiske flyktninger prioriteres for gjenbosetting i Norge så langt det er mulig. Prioriteringen gjelder personer fra disse gruppene som forfølges pga. sin religiøse tro. Andre grupper som er prioritert for gjenbosetting ellers, er barnefamilier, utsatte kvinner og LHBTIQ-personer. Personene som er aktuelle for gjenbosetting til Norge, har som hovedregel blitt anerkjent som flyktninger av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), men Utlendingsdirektoratet (UDI) gjør også en egen vurdering.
At noen grupper er prioritert for gjenbosetting, betyr ikke at alle som faller inn under de nevnte gruppene vil ha krav på beskyttelse som asylsøkere i Norge. Om det foreligger et beskyttelsesbehov må derfor vurderes på individuelt grunnlag i hver enkelt sak og ut fra oppdatert landinformasjon om situasjonen ved retur for den aktuelle gruppen i søkerens hjemland.
Som kjent er det UDI og Utlendingsnemnda (UNE) som skal vurdere om vilkårene for å få beskyttelse er oppfylt etter flyktningkonvensjonen og utlendingsloven, og departementet kan ikke gripe inn i enkeltsaksbehandlingen med mindre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende.
Ingen skal sendes ut av Norge i strid med våre internasjonale forpliktelser. Vi skal ikke sende noen tilbake til forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Anbefalinger fra UNCHR blir tillagt vekt i UDI og UNE, men innholdet i UNHCRs anbefalinger vurderes også opp mot andre kilders landinformasjon.