Skriftlig spørsmål fra Aud Hove (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1052 (2020-2021)
Innlevert: 23.01.2021
Sendt: 25.01.2021
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 04.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Aud Hove (Sp)

Spørsmål

Aud Hove (Sp): Helsedirektoratet sitt kosthaldsråd er å spise mange ulike matvarer for å få i deg alle næringsstoffa kroppen din treng. Matjungelen, som regjeringa peiker på i klimameldinga, skal vidareutvikle oppskrifter og informasjon retta mot våre barn og unge for å etablere gode vanar. Dei har ein meny fri for kjøt.
Meiner statsråden det er rett at barnehagar og skular slik vert arena for kjøtskam ved å oppmoda barn og ungdom til eit kjøtfritt kosthald, og korleis har da regjeringa tenkt å legge om norsk jordbruk til å bli kjøtfritt?

Begrunnelse

Korleis vi utviklar samfunnet vårt er viktig for våre barn og unge si framtid. Barnehage og skule er ein viktig arena for kunnskap, refleksjon og det å lære å ta gode val. Dette er også tema i Klimaplanen med eit eige avsnitt med innsatsområde for barn og unge.
I Klimaplanen skriv også regjeringa at dei ynskjer å føre ein ambisiøs klimapolitikk som gjer at vi innfrir klimamåla samstundes som vi legg til rette for fleire jobbar, styrka velferd og berekraftig vekst i norsk økonomi. Verdiskaping er ein føresetnad. Regjeringa og jordbruket har inngått ei avtale om å redusere utsleppa og auke opptaket av klimagassar i jordbrukssektoren. I avtalen står det at det er fire hovudmål for jordbrukspolitikken; matsikkerheit og beredskap, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og eit berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagassar. Når ein les intensjonsavtala mellom jordbruket og regjeringa om reduserte klimagassutslepp står det ingenting der om å ha eit kjøtfritt jordbruk.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Stortingsmeldingen om klimaplan 2030, Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan 2021 – 2030, har ingen formuleringer om kjøttfritt kosthold. Den bygger på intensjonsavtalen med jordbruket som representanten også viser til. En del av intensjonsavtalen mellom regjeringen og jordbruksorganisasjonene omhandler "regjeringens arbeid med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren". Et av eksemplene på tiltak regjeringen ifølge intensjonsavtalen vil arbeide for er "Å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de nasjonale kostholdsrådene". Spørsmålet om hvordan regjeringen har tenkt å legge om norsk jordbruk til å bli kjøttfritt, har derfor ingen rot i virkeligheten.
Omtale av kosthold i stortingsmeldingen er først og fremst en tydeliggjøring av at oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2023) er viktig også i et klima- og bærekraftperspektiv. Stortingsmeldingen omtaler tiltak for å bedre kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og for å redusere matsvinn. Begge deler har med praktiske ferdigheter, vaner og kunnskap om mat og råvarer å gjøre. Klimaplanen løfter derfor fram blant annet tiltak for å bedre kompetansen og å spre gode modeller for mat- og måltidsordninger i barnehage, skole og skolefritidsordningen. Der er Matjungelen ett av flere verktøy.
Handlingsplan for bedre kosthold har som mål å øke andelen som har et kosthold i tråd med kostrådene. Det er helt riktig at Helsedirektoratets kostråd er å spise variert slik at vi får i oss mange ulike matvarer som bidrar med ulike næringsstoffer som kroppen trenger. Et sunt kosthold kan settes sammen på ulike måter. Kostråd nr. 1 er å ha et "variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker". Vel halvparten av voksne menn og en av tre voksne kvinner inntar mer enn de 500 gram med rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt i uken som er øvre anbefalt mengde. 9-åringer spiser fem ganger så mye kjøtt som fisk. Barn og unge spiser også for lite frukt, grønnsaker og grove kornvarer.
Aktivitetsprogrammet Matjungelen, som driftes av den sosiale entreprenøren Folkelig på oppdrag fra Helsedirektoratet, har som mål at barna kan få oppdage, oppleve og utforske en jungel av mat som er bra for både kroppen og kloden. Med støtte fra Gjensidigestiftelsen er programmet nå et tilbud til SFO i hele landet, og 25 000 barn på 250 skolefritidsordninger i 76 kommuner har så langt takket ja til å delta. Deltakelse må forankres i kommunene.
Ett av punktene i regjeringserklæringen er å bidra med veiledning og kunnskap for bedre kosthold i SFO/AKS. Det arbeides nå med ny rammeplan for SFO der mat og måltider, bærekraftige matvaner og forbruk vil være tema. Da er nettopp Matjungelen et nyttig verktøy og tilbud. Matjungelen er et univers utviklet spesielt for SFO med aktiviteter for barn som blant annet dyrking og sanseløype, nye smaker, e-læring for personalet og en oppskriftsbank. Det gis ingen signaler om at kjøtt ikke skal være en del av kostholdet. Det er oppskrifter både med egg, ost, melk og også noe kjøtt.
Fra Helsedirektoratet som følger opp arbeidet med Matjungelen, har departementet mottatt følgende utdyping om oppskriftene:

"Når det gjelder oppskriftsbanken er den ment som inspirasjon til SFO og er fremdeles under utvikling. Matjungelen har til nå fokusert på #MerAv-satsingen til myndighetene; mer grønt, mer grovt, mer fisk og sjømat. Matjungelen har erfart at SFO trenger inspirasjon til oppskrifter som øker inntaket av disse tre matvaregruppene. Derfor har denne typen matretter så langt blitt prioritert når Matjungelen har utviklet innholdet. Det betyr ikke at de anbefaler kjøttfrie menyer på SFO. I videre utvikling av oppskriftsbanken til Matjungelen vil det også være flere oppskrifter med kjøtt, men gjerne med en sunnere og mer klimavennlig vri".

#MerAv-satsingen som det her vises til er en del av oppfølgingen av intensjonsavtalen som er inngått mellom helsemyndighetene og matvarebransjen om samarbeid for sunnere kosthold. Helsedirektoratet utgir også en nettbasert Kokebok for alle. Denne kan lastes ned gratis og brukes i skole og SFO. Der er det et eget kapittel om kjøtt og kjøttoppskrifter. Videre har Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet en viktig rolle i å samle og formidle læringsressurser, inspirasjon og praksiseksempler om ernæring, mat og måltid til barnehage og skolesektoren. Eksempler og henvisninger utelukker på ingen måte kjøtt. Senteret bidrar også sammen med Helsedirektoratet i utviklingen av Matjungelen. Det er derfor lite hold i påstanden om at barn og unge oppfordres til et kjøttfritt kosthold slik representanten antyder.
Jeg håper representanten framover vil støtte opp om tiltak overfor barn og unge som bidrar til bedre praktiske ferdigheter, råvarekunnskap, engasjement og nysgjerrighet, samt bærekraft på matområdet. Jeg mener Matjungelen bidrar til det.